Min erfaring er dessverre at menn blir ringt – kvinner må ringe

Skjelbostad er finalist til Rising Star-prisen «Årets fremtidige styrekvinne 2024», en utmerkelse som går til en lovende nykommer som viser stort potensial og ambisjon innen styrearbeid. I dette intervjuet deler hun sine tanker om likestilling, mangfold og hvorfor kvinner som ønsker styreverv må bli flinkere på å rekke opp handa. 

Fra gårdsliv til juss 

Tonje Hovde Skjelbostad er utdannet jurist og jobber som advokat og daglig leder i Advokatfirmaet Legalis og Legal24 Advokatfirma. I tillegg er hun konsernsjef i Alt Legalt-konsernet. At hun skulle ende opp som toppleder var ikke gitt, men oppveksten på en liten gård i Rauma bidro til at hun tidlig forstod verdien av hardt arbeid. 

– Jeg har jobbet siden jeg var ung. På matbutikken til min tante, den lokale trevarefabrikken hvor jeg vasket og «døyvet hjørner» på treplater, på bensinstasjonen i bygda, i hjemmehjelpen og i selskapet til min far med sveising og montering, forteller hun. 

Senere ble det juss-studier i Bergen – og deretter livets første «voksenjobb», nærmere bestemt i Forbrukerombudet (senere Forbrukertilsynet).

– Det var et fenomenalt sted å jobbe. Variert arbeid, mye spennende juss og ikke minst innsikt i og dialog med en rekke bransjer i næringslivet, alt fra telefonsalg, eiendomsmegling, influencer-marketing, helse og alternativ behandling, bolig/eiendom, IKT og finans – for å nevne noe, sier Skjelbostad. 

Hun steg raskt i gradene og ble fagsjef og etterhvert avdelingsdirektør, og hadde plass i direktørens ledergruppe i flere år. Myten om at tilsyn og statlig forvaltning er kjedelig, vil Tonje gjerne komme til livs. 

– Det var veldig lærerikt og enormt spennende! I tillegg til direkte tilsynsarbeid var det utstrakt dialog og samarbeid med andre tilsyn og myndigheter, dialog med bransjeorganisasjoner i næringslivet, foredragsvirksomhet, lovarbeid, innspill i både muntlige og skriftlige høringer, debatter og mediekontakt.

Da Forbrukertilsynet ble «offer» for statlig utflytting, benyttet hun anledningen til å prøve noe annet. Skjelbostad fikk jobb i Advokatfirmaet Legalis hvor Torstein Bae (sjakkspilleren du garantert har sett på NRK, red. anm.) da var daglig leder. 

– Etter et halvt års tid som advokatfullmektig fikk jeg forespørsel fra styret om jeg ville ta over som daglig leder i Legalis og søsterselskapet Legal24 og konsernsjef i Alt Legalt, og den rollen har jeg hatt siden mars 2021, sier Tonje. 

Hun bedyrer at hun i karrieren ikke har hatt en strategisk plan, men heller takket ja til de mulighetene som har bydd seg. 

– Min første sjef sa alltid at 'du må ut av komfortsonen for å komme deg videre'. Og muligheter har kommet min vei fordi jeg har vært opptatt av å gjøre en best mulig jobb hvor jeg er og sikkert stilt ganske mange spørsmål underveis, sier Skjelbostad.

Ektefølt engasjement for mangfold og likestilling

Hva har vært din viktigste drivkraft for å engasjere deg i styrearbeid?

– Muligheten til å være med å påvirke og ta avgjørelser som påvirker utvikling, retning og vekst i selskapet motiverer meg, sier Tonje og fortsetter: 

– I advokatbransjen, hvor jeg nå jobber, er økt mangfold i bransjen noe jeg har et ektefølt engasjement for, da reell likestilling avhenger av at folk av alle kjønn, legning og etnisitet får like muligheter og får ta del i verdiskapningen i bransjen. Dette vil dessuten styrke advokatbransjens relasjon til de vi skal være til for – både private klienter og næringslivet.

Hun forteller at engasjementet for økt mangfold og likestilling også er en del av drivkraften for å engasjere seg i og for styrearbeid og styreverv. I tillegg er det et tredje – og kanskje ikke like «spennende» aspekt som spiller inn: 

– Som jurist og advokat er jeg glad i «ordning och reda», systemer og kontroll, så kontrollfunksjonen som ligger i styret appellerer også til meg.

Hvordan har du blitt tildelt styreverv?

– Fordelen for meg er at min rolle som konsernsjef og daglig leder også medførte muligheten til flere styreverv i konsernet. På den ene siden gir det en styrke inn i arbeidet med erfaring fra ledelse, god kjennskap til selskapets daglige drift, resultater, de ansatte, pågående prosesser med mer. På den andre siden må jeg stadig være bevisst på å ikke havne i detaljene, det vil si at jeg må øve på å løfte blikket og se hvilken strategisk rolle styret bør ha.

– Når jeg har vært aktuell for eksterne styreverv den senere tiden har jeg enten blitt anbefalt av folk som kjenner meg fra arbeidslivet, eller fordi jeg har meldt interesse. Så gjenstår det å se utfallet av det, forteller Tonje. 

Hvordan balanserer du rollen din som styremedlem med andre forpliktelser?

– Som med det meste annet. Jeg jobber mye og godt når jeg må, og sørger for å ta fri når jeg kan.

Må se ut over den vante boksen

Fra 1. januar 2024 er det krav til kjønnsbalanse i norske AS-styrer, og vi mangler rundt 13 000 kvinnelige styremedlemmer fram mot 2028. Hvordan bør vi gå frem for å rekruttere flere kvinner og sikre mangfoldig kompetanse? 

– Jeg skrev en kronikk i DN sammen med en tidligere kollega om dette. Tittelen var «Men så let da, mann», forteller Tonje. 

Hun mener at de som rekrutterer eller søker etter styrekandidater – enten det er valgkomiteer eller andre – ofte kan bli for ensidige i sin vurdering, og ender opp med å velge kandidater som ligner på de de har hatt tidligere. 

– Et overveldende flertall av norske aksjeselskaper er ledet av menn, og de fleste styrerplasser er bekledt av menn. I den situasjonen er det fort gjort å rekruttere en mann. 

Hva tror du løsningen kan være? 

– Jeg tror virksomhetene må heve blikket og ha en mer bevisst tilnærming til hvilken kompetanse de mangler eller ønsker i styret. Ofte har man krav om at kandidaten allerede skal ha lang styreerfaring eller bakgrunn fra store private selskaper – et miljø hvor menn ofte dominerer. Vi bør lete etter den nødvendige kompetansen fremfor å fokusere på personen. 

Det mangler ikke kvalifiserte kvinnelige kandidater, problemet er at de ikke får tilbudet, mener Skjelbostad, og trekker frem en talende anekdote:

– Jeg kjenner flere kvinner som både er veldig kompetente og interesserte i styreverv, men jeg hører sjelden at de blir kontaktet med tilbud om å stille som kandidater. Min erfaring er fremdeles, dessverre, at menn blir ringt – kvinner må ringe. Jeg støtter derfor tiltak som styrelisten og spesifikk rekruttering av kvinnelige styrekandidater for å synliggjøre utvalget – selv om jeg skulle ønske at det ikke var nødvendig.

Ikke vær redd for å rekke opp hånda

Hva er dine beste råd til kvinner som ønsker å utforske mulighetene for styreverv?

– Mange har kvalifikasjonene på plass, men for å vise at man er en aktuell kandidat for styreverv må man være synlig. Det handler om å rekke opp hånda, vise interesse, ta kontakt om man hører om muligheter og mase. Lag, bruk og engasjer deg i nettverk og ikke gi deg, råder Tonje. 

Selv håper hun at nominasjonen til «Årets fremtidige styrekvinne 2024» kan inspirere flere kvinner til å melde seg som styrekandidater og ikke minst være synlige.

– Og gudene skal vite at vi trenger det, med den dystre dreiningen vekk fra likestilling og mangfold som kommer til overflaten i politikken og debatter om dagen, avslutter Tonje Hovde Skjelbostad i Legalis.