– Gode ledere bruker mer tid på folk enn på møter og Excel-ark

De fleste av oss kommer til å støte på dårlig ledelse i løpet av arbeidslivet. Men hva skiller egentlig en god leder fra en dårlig, og hvilke konsekvenser har dårlig ledelse for den enkelte og for samfunnet? 

Kari Mette Solheim har 25 års erfaring fra ulike roller i næringslivet, blant annet i Kavli og TV2. Nå underviser hun i ledelse ved Høyskolen Kristiania, og det er ett budskap hun er særlig opptatt av å prente inn i studentene sine: 

– Kom dere ut av kontorene og snakk med de ansatte, spør hvordan de har det. Gode ledere bruker mer tid på folk enn på møter og Excel-ark! 

Mange blir ledere på feil grunnlag 

Kari Mette tror en av grunnene til at dårlig ledelse er så utbredt, er at mange blir ledere på feil grunnlag.

– Vi ser veldig ofte at flinke fagfolk ender opp som ledere, men sterk faglig kompetanse gjør deg ikke nødvendigvis til en god leder. Du må være flink med folk også, klare å spille andre gode og legge til rette for at de ansatte kan blomstre.

– Flere burde nok gått en runde med seg selv og tenkt gjennom ‘vil jeg virkelig være leder? Hva er det som driver meg?’.

Mennesker med narsissistiske trekk søker seg dessverre ofte til lederroller, forklarer høyskolelektoren:

– De tiltrekkes av mulighetene for makt, anerkjennelse og kontroll.

I tillegg mener Kari Mette at dårlig rekruttering er en sterkt medvirkende årsak til at feil personer havner i lederstillinger.

– Mye kan avdekkes gjennom en strukturert og grundig rekrutteringsprosess, men problemet er at altfor få ledere er opplært i dette og mangler nødvendig kunnskap.

Tre kategorier destruktive ledere 

Men hva kjennetegner egentlig en dårlig leder? Kari Mette peker på tre karaktertrekk som går igjen – emosjonell ustabilitet, kontrollbehov og konfliktskyhet. Disse egenskapene danner grunnlaget for de tre ledertypene hun beskriver: «Diktatoren», «Kontrollfriken» og «Tjommien».

Diktatoren 

«Diktatoren» er lederen du aldri vet hvor du har, og som plutselig kan smelle i bordet. Slike ledere er ofte gode på gjennomføring og kan vise til sterke resultater, noe som gjør at de får lov til å fortsette å ture frem på bekostning av medarbeidernes trivsel og velvære. Men selv om de leverer på tallene, skaper de et arbeidsmiljø preget av usikkerhet, hvor de ansatte går på nåler for å unngå å gjøre eller si noe som kan trigge lederen. 

Kontrollfriken

«Kontrollfriken» elsker, som navnet antyder, å ha kontroll. Denne lederen har null tillit til at de ansatte kan gjøre jobben på en god måte og foretrekker derfor å være involvert i alle detaljer. Resultatet blir et arbeidsmiljø der de ansatte får minimalt med spillerom og frihet, blir redde for å gjøre feil, og etter hvert mister både arbeidslyst, engasjement og initiativ.

Tjommien 

«Tjommien» er lederen som heller vil være kompis enn leder. Vedkommende ønsker å bli oppfattet som «kul» og setter stor pris på å bli likt. En slik person unngår vanskelige samtaler, unnlater å sette klare grenser for hva som er akseptabelt, og lar disiplinære problemer passere. Det kan være morsomt med en «kul» leder en stund, men mange vil etter hvert miste respekten og føle seg utrygge, da de ikke vet hva som forventes av dem.

Kjenner ikke sine ansatte

Av disse tre ledertypene, hva vil du si er den mest destruktive? 

– «Diktatoren» er nok den aller verste, emosjonell ustabilitet er det som skaper mest utrygghet hos folk.

Ifølge Kari Mette er tre faktorer avgjørende for at ansatte skal oppleve trivsel og motivasjon: selvbestemmelse, tilhørighet og mestring. 

– Det å ha frihet til å styre sitt eget arbeid er helt grunnleggende. Tilhørighet handler om et godt arbeidsmiljø der du føler deg sett og verdsatt. Mestring oppstår når du har kompetansen til å gjøre jobben din og får mulighet til å utvikle deg.

Men for at disse faktorene skal komme på plass, må lederen kjenne sine ansatte – og der svikter det ofte i norske virksomheter.

– Mange aner ikke hva som motiverer medarbeiderne, engasjerer dem eller får dem til å vokse, sier Kari Mette. Hun slår fast at gode ledere er glade i folk:

– De bryr seg genuint om mennesker, kommuniserer godt – og de er synlige. Hun trekker frem Jens Stoltenberg som et eksempel. 

– Jeg hadde gleden av å besøke NATO i Brüssel da Stoltenberg var Generalsekretær. En av kollegene hans fortalte at han alltid prioriterte å spise lunsj sammen med teamet hver dag, og mente det var et av dagens viktigste møter.

Vanskelig å kvitte seg med dårlige ledere 

Dårlige ledere kan gjøre livet surt – og i verste fall uutholdelig – for ansatte, samtidig som de kan ødelegge en organisasjon. Likevel finnes det flere eksempler på at slike ledere får ture frem i etter år, selv når det har blitt varslet om problemene.

– Hvis toppledere er dårlige ledere, mangler ofte styret kompetansen til å fjerne dem. Styrene ser ikke nødvendigvis de negative sidene ved lederen og er fornøyde så lenge resultatene er grønne, sier Kari Mette, som mener dårlig ledelse må få tydeligere konsekvenser.

– Jeg mener vi kunne vært mye tøffere i å ta tak i problemene, og her har HR en viktig rolle å spille. Ansatte som melder fra om ukultur må oppleve at varslingen blir tatt på alvor.

Ikke bare-bare å være leder, heller 

Kan mangel på oppfølging og støtte, kombinert med høy arbeidsbelastning, rett og slett gjøre noen til en dårlig leder?

– Ja, absolutt. Det er ikke uvanlig at nye ledere overlates til seg selv, de kastes inn i rollen uten å få verktøykassa de trenger for å fylle den, forteller Kari Mette, som mener bedriftene svikter på dette området. 

– En leder skal håndtere alt fra juss og arbeidsrett til rekruttering og medarbeideroppfølging, men langt fra alle har den kompetansen som kreves, og får heller ikke støtten de trenger for å utføre jobben på en god måte. 

Og så kommer arbeidspresset. Mange ledere har ekstremt mye å gjøre. De får krav fra alle kanter – fra HR, toppledelsen og de ansatte. 

– I tillegg må de håndtere sykefravær med alt det innebærer av skjemaer, NAV og oppfølging, samtidig som de sitter i møter store deler av dagen. Ikke rart de blir utslitt!, sier Kari Mette. 

Hun maner til et sterkere fokus på det som virkelig betyr noe: trivsel og synlig ledelse. 

– Jeg tror vi trenger å få litt bakkekontakt, gjøre ledelse til noe hverdagslig. Hvis alle som jobber for deg trives, kommer også resultatene. 

Ledere som er til stede og engasjerer seg i medarbeiderne, skaper ikke bare et bedre arbeidsmiljø, men også styrker lojaliteten til de ansatte. Og nettopp lojalitet blir viktig fremover, i en situasjon hvor to av tre bedrifter sliter med å skaffe folk med rett kompetanse, tror høyskolelektoren. 

Dårlig ledelse gjør folk syke 

Sykefraværet i Norge fortsetter å øke, og forskning viser en tydelig kobling mellom høyt sykefravær og dårlig ledelse. Kari Mette synes det er merkelig at ikke mer blir gjort for å ta tak i dette problemet.

– Omtrent 15–20 prosent av sykefraværet kan knyttes til dårlig ledelse og mangelfull kommunikasjon mellom ansatte og ledere. Når sykefraværet koster samfunnet 70 milliarder kroner, utgjør dette over 10 milliarder kroner, sier hun.

Hun mener at mange ledere generelt tar for lett på oppgaven, og understreker at det har en høy pris, både for enkeltmennesket og samfunnet. 

– Dårlig lederskap gjør folk syke. De får ikke brukt kompetansen sin, og det går ut over både trivsel og helse. Det er ikke bærekraftig, slår høyskolelektoren fast og avslutter med en liten appell på klingende bergensk: 

– Ikke bli den personen som sitter på kontoret og sender lenker. Kom deg ut, besøk avdelingene og ta deg for guds skyld tid til å spise lunsj med dine ansatte!