Hun får det gjort – Cornelia Bjørke-Hill

– Jeg håper Norge ikke vil henge bakpå i utviklingen av kunstig intelligens i årene som kommer
AW Magazine snakker med CEO’s, ledere, gründere, eksperter og de som går foran, om de store (og ikke så store) spørsmålene om jobb, livet og hvordan de får det gjort. I denne utgaven forteller kommunikasjonsdirektør i Microsoft, Cornelia Bjørke-Hill om hvordan det var å ta spranget fra journalistikk til næringsliv, hvilke endringer hun håper å se i tech-bransjen – og hvorfor hun mener det er avgjørende at Norge holder tritt i utviklingen av kunstig intelligens.
Litt om deg
Hvordan beskriver du din reise i næringslivet så langt?
Jeg har over 20 års erfaring som journalist i TV og radio, og har en solid bakgrunn i mediehåndtering og historiefortelling. For snart ti år siden tok steget fra journalistikken til næringslivet, en overgang jeg opplevde som både utfordrende og givende. Å bevare nysgjerrigheten, ikke være redd for å stille dumme spørsmål, og engasjere meg i menneskene og sakene rundt meg, har vist seg å være uvurderlige verktøy uansett bransje. Min erfaring har lært meg at effektiv kommunikasjon blir stadig viktigere, ikke bare for kommunikasjonsfolk, men for alle.
Har du en personlig verdi eller et prinsipp som du alltid har holdt fast ved i karrieren din?
Et viktig prinsipp for meg har alltid vært å snakke sant. Ærlighet og integritet er grunnleggende verdier som jeg holder fast ved i alle aspekter av min karriere – både da jeg var journalist og den dag i dag. Jeg tror på at når man er åpen og ærlig skaper man tillit både internt i organisasjonen og eksternt med kunder, partnere og andre interessenter. Jeg baserer absolutt ikke avgjørelsene mine på magefølelsen, men når noe kjennes feil er det greit å nøste litt i det, og finne ut av hva som er grunnen til at man opplever at noe ikke stemmer helt.
Hvordan ser en typisk dag ut for deg, og er det noe du ønsker å legge til i rutinen din fremover?
Jeg er pendler, så en typisk dag er å haste til stasjonen med thermokoppen med hjemmebrygget kaffe i hånda og et ekstra par sko til innebruk i veska. På perrongen utveksles små nikk med de faste ansiktene – folk jeg ser hver dag, men ikke kjenner navnet på. Alle finner alltid sine faste plasser på toget, meg selv inkludert! Første arbeidstime starter i togkupeen med å spørre Copilot om hvilke arbeidsoppgaver som haster mest, og hvilke mailer/chatter jeg bør besvare først, før dagen for alvor starter når toget glir inn på Oslos S. Jeg skulle gjerne hatt tid til å lese mer, men har ikke klart å legge dette til kveldsrutinen. På nattbordet vokser den bunken av bøker jeg syns jeg burde ha lest, men det er i det minste en daglig påminnelse ...
Hva er ditt beste råd for å få ting gjort?

Jeg er en liste-person. Er det ikke på lista skjer det ikke. Jeg har langsiktige liter, og kortsiktige lister. De langsiktige er ikke så detaljerte, men de kortsiktige handler om én å krysse av det du må ha gjort innen arbeidsdagen er over. Jeg planlegger ofte i god tid, og kan innimellom glemme at jeg allerede har gjort noe, så den avkryssingsrutinen er viktig å følge opp.
Ledelse
Hvordan bygger du tillit i teamet ditt, og hva gjør du for å få det beste ut av de du jobber med?
Ledelse er like viktig uansett om du har personalansvar eller ansvar for et fagområde. Ikke minst mener jeg det er viktig med selvledelse. Jeg er del av mange team, både lokalt team her i Norge, og i Vest-Europa. Jeg prøver alltid å fokusere på klar og tydelig kommunikasjon. Jeg tror på at folk presterer best når man har myndighet til å ta beslutninger og ansvar for egne oppgaver. Når trygghet og tillit er på plass, blir det lettere å skape gode resultater – og samtidig ha det bra på jobb.
Hvilken ledelsesstil mener du fungerer best, og hvorfor?
Jeg mener at en situasjonsbestemt ledelsesstil fungerer best. En tidligere kollega som jeg ser opp til sier alltid ‘For å lede rett må du lede ulikt. Ansatte har forskjellige behov, måter og reagerer på. Kjenn folka dine, led ulikt’. Denne refleksjonen har jeg tatt meg videre og jeg tenker at fleksibilitet er nøkkelen her, fordi det gir mulighet til å håndtere ulike utfordringer og behov. Noen ganger må man være mer støttende, andre ganger mer styrende.
Hvilken lærepenge har vært mest verdifull for deg?
Jeg har gjort mange feil opp igjennom årene, men en ting jeg har lært er å ta ansvar for det jeg har gjort eller vært med på, både når det går bra og når det går dårlig, og ikke feie noe under teppet. Jeg har blitt flinkere til å ikke reagere umiddelbart, men heller vente, få oversikt over situasjonen og handle etter en grundigere vurdering. Jeg har ikke noen konkret lærepenge som har endret meg, men uttrykket «man har to ører og en munn» har vært nyttig påminnelse for meg, som intuitivt rekker opp hånda med en gang!
Drivkraft
Hva tror du er nøkkelen til et meningsfylt liv?
Det tror jeg er veldig individuelt. For meg handler det om å ha mennesker rundt meg som jeg er glad i og som er glad i meg – både når det gjelder familie og venner, men også kolleger. Vi tilbringer så mye av vår våkne tid på jobb at det ville vært dumt å ikke omgi seg med bra folk på jobb også.
Meningen med livet for meg har endret seg i ulike faser av livet. Nå er det aller viktigste for meg at mine to gutter vokser opp og blir gode, selvstendige og omsorgsfulle menn. Ellers så handler det om å gjøre mer av de tingene som gir energi og glede og mindre av det som ikke fører til noen ting.
Hvilket råd ville du gitt til ditt yngre selv?
Jeg skulle ønske jeg hadde sluttet å bry meg om andres meninger tidligere. Et tips hadde vært å ikke la andres vurderinger påvirke meg, med mindre de kunne bidra til personlig vekst eller læring.
Hvordan setter du mål, både på et profesjonelt og personlig plan?
Jeg en organisert tilnærming på jobb og en litt mer fleksibel tilnærming privat. På jobb bruker vi OKR (Objectives and Key Results), som handler om å sette store, litt ambisiøse mål og bryte dem ned i mindre, målbare resultater som viser fremgang. Dette gir klarhet og retning på jobb.
Privat er det litt vanskeligere, men jeg setter meg konkrete mål, som å trene minst tre ganger i uka – det er lett å måle. Å sove mer er også et mål, selv om det kan være vanskelig å få til i en hektisk hverdag, men det er på agendaen! Og så har jeg det evige målet: Å gjøre mer av det som virkelig gjør meg glad.
Hvordan definerer du suksess, både personlig og profesjonelt?
For meg handler suksess om å oppnå balanse, og at jeg er fornøyd både personlig og profesjonelt. Selvfølgelig er det suksess å klare å nå de målene man setter seg på jobb, klatre litt på karrierestigen og lære nye ting som former og utvikler meg. Men det aller viktigste suksesskriteriet mitt i livet er at jeg og mannen min klarer å veilede og gi våre to gutter et godt liv hvor de klarer å ta gode valg for seg selv og andre. Det tror jeg må være toppen av lykke/suksess for meg, uten å høres ut som en klisje.
Fremtidsvisjoner
Hvilke endringer ønsker du å se i din egen bransje?
Først og fremst håper jeg på et sterkere fokus på miljøvennlige løsninger og teknologi som kan redusere vår påvirkning på miljøet. Jeg ønsker også at mangfold og likestilling forblir høyprioritert i tech-bransjen, for det er gjennom mangfold i utviklingen at vi skaper en bedre verden.
Hvilke ferdigheter tror du vil bli mest etterspurt i fremtidens arbeidsmarked?
Svaret mitt preges jo litt av at jeg er i teknologibransjen, men jeg tror at i fremtidens arbeidsmarked vil tekniske ferdigheter som kunstig intelligens, dataanalyse og cybersikkerhet være viktige. Digital kompetanse og erfaring med bærekraftige løsninger blir også etterspurt oftere. Jeg mener også at kommunikasjon, samarbeid og evnen til å håndtere usikkerhet og tilpasse seg endringer raskt, vil være avgjørende.
Hvilke drømmer har du for fremtidens samfunn, og hvordan kan vi engasjere oss for å oppnå dette?
Med fare for å høres ut som en klisje igjen: Jeg drømmer om et samfunn som er bærekraftig, inkluderende og teknologisk avansert. Jeg håper vi kan ta bedre vare på miljøet, og bruke teknologi, spesielt kunstig intelligens, til å forbedre livskvaliteten. Vi står bare i begynnelsen av hva kunstig intelligens kan bidra med, og jeg håper Norge ikke vil henge bakpå i utviklingen i årene som kommer. Tenk om hjemmesykepleieren hadde bedre tid til å snakke med pasientene fordi kunstig intelligens tok seg av rutineoppgavene, eller at lærerne fikk bedre tid til å hjelpe elevene som trenger det mest. Jeg ønsker også sterke lokalsamfunn der folk støtter hverandre, tar del i idretten, kulturlivet eller ser noen som trenger det litt ekstra.