Husk å leve også

Hjelp, hvordan bli rik? Dette er heldigvis ingen snarvei til rikdom. Men kanskje noen råd om hvordan du kan organisere og planlegge livet for å få en robust økonomi. Uten å spare deg til fant – eller velge bort livet bare for noen ekstra kroner på aksjefondet.

Oi, mann midt i 30-åra som skal mansplaine personlig økonomi. Dette kan bare gå galt. Men vi får prøve likevel, når AW har spurt meg om å skrive til The Money Issue. Dessuten er det egentlig ikke så mange konkrete råd eller tunge forklaringer. Her kommer det strengt tatt mer retninger, innspill og tanker til hvordan man kan tenke rundt personlig økonomi. Noe av det er basert på personlig erfaring. Enten fordi jeg har gjort det «riktige» – eller fordi jeg har gjort det gale.

Så er kanskje det også mitt viktigste råd: Det fins ikke nødvendigvis noen gale eller riktige valg for hva du gjør med dine penger. Så lenge du er bevisst hva du gjør. Hva prioriteringene betyr, hva du eventuelt sier nei til – og ikke minst hvilken risiko det innebærer. Dette er heller ikke en guide for å bli rikest mulig på kortest mulig tid. Er du på jakt etter slike, er internett fullt av det. Gode bøker finner du også. Målet for de fleste av oss er heller ikke å bli kjemperik – eller pensjonere oss når vi blir 40. De fleste av oss ønsker nok en robust og romslig økonomi til å leve et normalt liv, med passelig frihet og de mulighetene man ønsker seg. Og for de fleste av oss vil det være mulig.

Så vi begynner:

1. Livet er ikke lineært

Strengt tatt gjelder dette både økonomi, karriere, relasjoner og det meste annet i livet: Det følger som oftest ikke en lineær kurve der ting alltid blir litt bedre enn det var i går. Særlig fordi du på grunn av to av de tre nevnte faktorene – karriere og relasjoner – kan velge eller bli tvunget til å gjøre en endring og finne en ny retning. Det være seg familieforhold som brytes, jobber du mister – eller at du selv velger en annen karrierevei av eget ønske.

Men sistnevnte kan jo være fordi du ser en oppside lengre fram i tid. Altså kan det være et middel for å nå målet. Si at du slutter i en godt betalt jobb for å bli gründer – så betyr nødvendigvis det ofte litt dårligere økonomi en periode. Men hvis du eier en liten eller stor del av selskapet, kan dette være en riktig retning for veldig mye bedre økonomi, lengre framme.

Altså er det mer trendlinjen du bør se etter, enn å tenke på hvor du er akkurat nå. Særlig på vei ut i arbeidslivet kan det være et vesentlig poeng. Den første jobben du får, vil neppe være drømmejobben. De færreste blir best betalt rett etter skolen. Men valgene du tar, kan være et steg på veien til en robust økonomi.

2. Ja, eiendom gir en robust økonomi

Det er ikke til å komme forbi at eiendom er noe av det som over tid bygger en sikker, stabil og robust økonomi. Du kan gjerne kalle det formue, selv om de færreste av oss ser mye til denne formuen – med mindre vi plutselig selger alt av eiendom for å telle opp penger og stå uten noe sted å bo. Nei, denne formuen representerer først og fremst et sted å bo. Og etter hvert som formuen (boligen) stiger i verdi, gir det kanskje mulighet til å bo et større, finere eller bedre sted. Altså gir boligformue deg gjerne frihet.

En kan også mene mye om den norske skattepolitikken. Men slik den er innrettet nå, er det ingen tvil om at den i praksis er en oppfordring til å eie eiendom og spare i det. For det første fordi verdiøkningen i egen bolig (gevinsten) er skattefri. Leieinntekter fra en hybel eller mindre del av boligen er også skattefri. I tillegg får du skattefradrag for rentene.

Og så kommer noe mange glemmer, når man sammenligner for eksempel aksjesparing med eiendom: Et boligkjøp er som oftest veldig gearet, altså har du et lånebeløp på mange ganger egenkapitalen. Det betyr at egenkapitalen din vokser mye mer gjennom å kjøpe bolig enn den ville gjort i for eksempel et aksjefond.

Samtidig er paradokset at det er vanskelig å komme inn i dette markedet. Det bidrar i praksis til å øke forskjellene. Det kunne jeg også skrevet mye om. Og bruk gjerne energi på politiske debatter og diskusjoner. Men om jeg skal gi et godt råd, vil det beste for din egen situasjon være å bruke mest energi på å finne ut hvordan du faktisk kan komme inn i boligmarkedet.

3. Men frihet har også en verdi!

Så kan man si: Må du eie bolig? Nei, selvsagt ikke. Dette med å eie egen bolig er et veldig særnorsk fenomen. På kontinentet, som man kaller det, er det helt vanlig for voksne å leie bolig. I flere land er også boligmarkedet, særlig leiemarkedet, regulert på en helt annen måte. Blant annet i Sverige – og i storbyer som den østerrikske hovedstaden Wien.

Å ikke eie bolig kan i noen tilfeller også være et gunstig økonomisk valg. For eksempel hvis du trenger kapital til å starte en bedrift. I slike tilfeller trenger du kanskje også fleksibilitet og lave bokostnader. Ja, det er gunstig å spare i eiendom. Men det slår selvsagt ikke å investere pengene dine i et oppstartsselskap som kanskje kan lykkes. Og friheten til å kunne leie et billig rom i den perioden har definitivt en verdi.

4. Nettbankskrekk? Den må kureres

Mange har frykt for personlig økonomi – og er redde for å gå inn i nettbanken. Heldigvis tyder mye på at dette kan ha blitt et mindre problem de seneste årene, i takt med økende interesse for personlig økonomi og (super)sparing.

For skal du få en robust økonomi, er første punkt å få kontroll og oversikt over økonomien. Det trenger ikke bety at du må føre alle små innkjøp et Excel-ark. Men du må vite når du får lønn, hvor mye som trekkes automatisk, hva du kan forvente av husleie, felleskostnader og strømregning. Aller helst bør du ha en liten bufferkonto med ekstra penger til uforutsette kostnader.

Og det kan være greit å bare sjekke brukskontoen en gang i blant, for å få en oversikt. Hva har du egentlig brukt penger på?

5. Å spare litt er bedre enn ingenting

I disse tider med supersparetrender, FIRE-bevegelser (Financial Independence, Retire Early) og veldig mye fokus på sparing kan det blitt litt mye for noen. Det være seg fordi du ikke har så romslig økonomi til å spare mye akkurat nå. Eller fordi du rett og slett har lyst til å leve, og ikke bruke halve lønna på indeksfond. Vel, da skal du få en god nyhet: Det er selvsagt ikke en gal prioritering.

Det er ikke slik at du må spare mange tusen kroner i måneden for å være en god sparer. Hvor mye du skal spare, er akkurat opp til deg selv. Om du sparer 100, 300 eller 2000 kroner i måneden i aksjefond eller BSU, så er det selvsagt bra. Alt er mer enn null. Og det er først over tid du merker den store effekten av sparing. For den som sparer i aksjefond med 5-10 prosent forventet avkastning, vil avkastningen etter 5-10 mer enn overgå sparebeløpet.

Derfor er hvordan du sparer på mange måter minst like viktig som hvor mye du sparer.

6. Men ikke spar deg til fant som student!

Ja, det kan bli litt for mye fokus på sparing. Et usunt fokus gir gjerne dårlig samvittighet. Eller dårligere personlig økonomi enn man burde hatt – i en periode av livet der inntektene nødvendigvis ikke er de beste. Selvsagt er det mulig å både spare og leve godt under studietiden. Men for mange studenter er studiene i seg selv gjerne mer enn nok.

Gitt forrige punkt kan det være fint å spare litt mens du studerer. Et par hundre kroner i måneden kan være det riktige beløpet for deg. De fleste studenter har det forholdsvis stramt – og 1000 kroner ekstra til å leve for er på mange måter verdt mer i studietida enn et par år senere når du kommer i fast jobb. Og studerer du hardt for en relativt godt betalt jobb, kan du raskt spare mange flere tusenlapper enn det du rekker på noen år som student.

7. Aksjer, fond, krypto og sånt?

Her beveger vi oss langt over i et terreng som alene krever langt mer spalteplass. Derfor blir dette ingen omfattende guide og definitivt ingen formelle investeringsråd. Det bør du få fra profesjonelle, kilder du stoler på, og først og fremst: fra flere forskjellige. Det fins nødvendigvis ikke én person som har den hele og fulle sannheten. Men hvis jeg skal oppsummere noen enkle, konkrete og tydelige råd:

• Ja, aksjer og fond gir betydelig mer avkastning enn å spare penger i banken. De eneste pengene du bør spare i bank, er de du tror du kan få behov for de neste 3-5 årene. Slike penger bør du ikke sette i fond.

• Alle investeringer i aksjer og fond innebærer en risiko. Men det er betydelig forskjell på risikoen. Kjøper du en aksje, kan du i teorien tape alt hvis det selskapet går konkurs. Kjøper du et fond, som består av mange forskjellige aksjer, vil du i realiteten aldri tape alt. I teorien kan det selvsagt skje. Men i så fall vil verden ha langt større problemer enn din aksjesparing.

• Derfor er stikkordet diversifisering. Altså må du ikke sette alle pengene på én hest. Du bør ikke putte alle pengene på ett selskap. Og det kjedeligste rådet er som hovedregel det beste: Det meste av sparingen bør du sette i et såkalt globalt indeksfond, som speiler hele aksjemarkedets utvikling. Avkastningen kan selvsagt bli mye større ved å satse på enkeltaksjer. Men all statistikk viser at de færreste – ei heller ekspertene – klarer å «slå markedet».

• Så kan det tenkes at du har fått råd om å kjøpe bitcoin eller andre kryptovalutaer. Ja, mange har blitt veldig rike på det. Men dette er også et umodent marked med ekstrem høy volatilitet, altså store svingninger. Og dermed også stor risiko. Har du lyst til å lære mer om kryptovaluta, er det ikke vanskelig å prøve seg fram. Det kan du gjøre på flere norske markedsplasser, for eksempel Firi og NBX, noe som gjør det trygt å «veksle» pengene tilbake til kroner igjen. Og hvis du setter av for eksempel 5 prosent av sparepengene dine i kryptovaluta, er det en fin måte å kjøpe et «lodd» på. Disse pengene kan i teorien bli til mye mer. Men de kan også bli nesten borte, den dagen kryptovalutaene kollapser. Taper du 5 prosent av sparepengene dine, er det kjipt – men livet går ikke under av den grunn. Så mitt beste tips er: Hvis du tenker å kjøpe kryptovaluta for betydelig større beløp, bør du sette deg godt inn i dette, være kritisk til det du finner ut – og hele tiden tenke risiko.

8. Gjør bevisste valg i hverdagen

Supersparere, bøker og blogger flommer over av tips til hvor nøkternt og sparsommelig du kan leve for å øke spareraten din. Dette kan være gode tips. Men det kan også bidra til en slags forbruksfrykt.

Husk at ditt personlige forbruk også er en viktig del av den økonomien du er en del av. Hvis folk sluttet å bruke penger og bare skulle spare – så blir det ingen økonomisk vekst. Og da vokser ikke aksjefondet ditt heller. Dessuten vil de fleste av oss selvsagt leve også. Men hva betyr det å leve? Det viktigste du kan gjøre for ditt personlige forbruk i hverdagen, er å ha et bevisst forhold til det. Tenk gjennom hva du egentlig vil bruke pengene på. Mener du det er verdt det å kjøpe en flaske vann til 49 kroner? Skal du kjøpe lunsj annenhver dag til 139 kroner? Eller skal du lage gode matpakker og spare flere tusen kroner i året på det?

Bevisste valg handler også om å nyte. En veldig god middag på restaurant er gjerne verdt mer enn to dårlige og spontane kafébesøk.

Og den kaffen du liker å kjøpe på vei til byen, trenger selvsagt ikke være så dyr. Hos enkelte kjeder kan du til og med kjøpe månedskort på svart kaffe. Det er så billig at det eneste du risikerer, er magesår.

9. Les, lær og lytt

Det siste rådet er godt uansett hva du tenker å gjøre og hvordan du vil spare. I dag mangler det ikke på sosiale medier-grupper, bloggere, magasiner og spalter om personlig økonomi. Du kan for eksempel melde deg inn Pengesnakk på Facebook, kjøpe boka Hvordan bli rik av Marie Olaussen og lære deg smarte sparetriks i Fattig student fra Karen Helene Thorsen. Nettsidene og magasinet Dine Penger byr på mange gode og konkrete råd.

De litt mer viderekomne kan selvsagt følge med på E24, Dagens Næringsliv og Finansavisen. Og har du virkelig god tid, er det en jungel av podkaster å dykke ned i. Nordnets podkaster er veldig gode – avsenderen er en markedsplass, men innholdet er definitivt faglig høyt. Tid er penger gir deg et stort univers av dybde, innsikt og refleksjoner.

Men skal du gjennom alle disse, bør du virkelig gå lange turer i skogen. Til gjengjeld går turen gjerne fort når du hører på interessante podkaster om økonomi!

Sist, men ikke minst: Ikke tro på alt du hører. Vær kildekritisk og skeptisk til enkle råd og ting som er for godt til å være sant. Og ikke stol ukritisk på noen.

Ei heller denne teksten!