Donald Trump er innsatt som president – hva betyr det for USAs kvinner?

For å få svar på spørsmålet på tok vi prat med professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Ragnhild Louise Muriaas, som forsker på blant annet kjønnsforskjeller og representasjon i politikken. Hun sier at innsettelsestalen til Trump gir en pekepinn på hvilken retning han vil ta i likestillingsprosjektet. 

Tok opp sitt syn på likestillingspolitikk

– Det var faktisk litt overraskende at han tok opp sitt syn på likestillingspolitikk i denne talen. Han la stor vekt på at han ville føre en kjønnsnøytral politikk basert på meritter – noe som ikke bare skulle gjelde kvinner, men også minoriteter i USA, sier Muriaas. 

Professoren tror ikke en slik politikk nødvendigvis vil føre til at de best kvalifiserte personene lykkes. 

– Tanken er jo at ingen skal forskjellsbehandles eller få fordeler på bakgrunn av for eksempel kjønn. Men vi ser jo at et helt kjønnsnøytralt lovverk tvert i mot fører til at mennesker får ulike muligheter, fordi noen grupper har mer makt og innflytelse. 

Hun understreker at likestillingspolitikk ikke bare handler om å gi alle like muligheter til å delta, men også om å sette nødvendige begrensninger for de mest privilegerte gruppene i samfunnet. Dette synet er imidlertid ikke noe som harmonerer godt med Trumps ståsted.

– Trumps holdning synes å være at det ikke er ønskelig å regulere fordelene til de dominerende gruppene, sier Muriaas.

Abortspørsmålet opp til delstatene

Etter at den grunnlovsfestede retten til abort ble opphevet i 2022, har mange stater i USA innført strenge abortrestriksjoner eller forbud. Derfor ble abortspørsmålet et sentralt stridstema i fjorårets presidentvalgkamp. 

Kamala Harris har hele karrieren vært en sterk forkjemper for abortrettigheter, mens Donald Trump har ment at beslutningen om abort bør overlates til de enkelte delstatene. Men til tross for sin macho fremtoning og tidvis kvinnefiendtlige retorikk, gjorde Trump det bedre blant kvinnelige velgere i 2024 enn han gjorde da han tapte for Joe Biden i 2020, forklarer Muriaas. 

Selv om det var betydelig flere kvinner som stemte på Kamala Harris, har han klart å øke sin oppslutning blant kvinner. 

– Han påpekte i talen sin at han han fikk støtte fra mange kvinner, også kvinner med minoritetsbakgrunn. Dette poenget benytter han aktivt for å legitimere sine synspunkter, sier Muriaas.

Professoren tror at Trumps standpunkt om at abortspørsmålet bør avgjøres på delstatsnivå, kan ha ført til at kvinner som bor i stater hvor retten til abort er lovfestet, i større grad fokuserte på andre politiske spørsmål. Dette kan ha bidratt til at Trumps oppslutning blant kvinner økte. 

Tror du det vil skje noen endringer på føderalt nivå når det gjelder kvinners rett til abort de neste fire årene? 

– Siden republikanerne har flertall i både Kongressen og Senatet, og Høyesterett er dominert av konservative dommere, tviler jeg sterkt på det. Jeg tror heller at de største kampene om abortrettighetene vil utspille seg på delstatsnivå, sier hun.

Får USA noen gang en kvinnelig president? 

Hillary Clinton tapte på målstreken i 2016, og det gikk ikke veien for Kamala Harris i 2024. Kommer verdens viktigste demokrati snart til å bli klar for en kvinnelig president? Professor Muriaas tror ja, men at det ikke nødvendigvis blir slik vi har sett det for oss. 

– Dette er naturligvis ville spekulasjoner fra min side, men jeg ville ikke blitt helt overrasket om USAs første kvinnelige president var i familie med Trump, sier hun og utdyper: 

– Mange snakker om at Trump vil bygge et politisk dynasti og at svigerdatteren Lara Trump, som jo er politiker, venter i kulissene. Det ville være symbolsk viktig for hele MAGA-bevegelsen om de kunne vise til at de fikk USAs første kvinnelige president. Det ville være et bevis på at den såkalte kjønnsnøytrale politikken deres fungerer. 

Ser du i det hele tatt noen grunn til optimisme med hensyn til Trump og likestilling? 

– I beste fall kan vi jo håpe at vil gi en slags ny driv til personer som ønsker å jobbe for likestilling. Men akkurat det første året så vil jeg jo tro at det blir vanskelig, avslutter professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Ragnhild Louise Muriaas.