– Du må levere resultater, ellers er det rett ut

– Vi vil ikke ha et kynisk, rått arbeidsliv lenger! 

Anita Sundby er tydelig engasjert når hun snakker. I over 30 år hadde hun ulike lederroller i næringslivet, blant annet som administrerende direktør i et internasjonalt konsern. Men en dag i 2015 sa det brutalt stopp – hun fikk beskjed om at hun ikke lenger var ønsket i jobben.

– Jeg kjente på en veldig sterk skam, fordi jobben var blitt hele identiteten min. Det knuste selvfølelsen min, for hvordan ville jeg bli sett på og vurdert – uten lederjobben? Hele fasaden min slo sprekker. 

Dette var starten på en lang prosess hvor hun måtte bli kjent med seg selv og egne verdier på nytt. Nå bruker hun den dyrekjøpte erfaringen til å kjempe for en ny kurs i næringslivet – en kurs som setter mennesker og verdier i sentrum. 

Det er bunnlinja som betyr noe

– Som toppleder får du et klart mandat fra eiere eller styret om hva du skal levere. Ofte handler det om å skape mest mulig verdi og sikre høyest mulig aksjonærutbytte, forteller Anita. 

Hun mener det er høyere forventninger enn noen gang til hvordan en toppleder skal prestere, samtidig som en urolig verdensøkonomi og markeder i konstant endring legger stein til byrden. 

– Jeg snakker ofte om «kvartalskapitalisme» fordi du ikke lenger får et år på deg til å levere, du må levere hvert kvartal. 

Det ensidige fokuset på feite bunnlinjer skaper en kynisk mentalitet hvor redslen for å bli erstattet henger over mange toppledere.

– Ingen sitter trygt, og det er klart dette gjør noe med deg som menneske. Altfor mange ledere leder med kynisme, i frykt og feighet, i stedet for å ha ro til å ta gode beslutninger og riktige, langsiktige valg. 

Ifølge Anita er det på høy tid å redefinere suksess og vurdere ledere ut fra mer enn bare tall og økonomiske resultater.

– Vi må belønne ledere som bygger trygge, åpne og inkluderende team, og som skaper et arbeidsmiljø preget av trivsel, tilfredshet og engasjement.

Hver enkelt leder må også ta ansvar

Selvledelse er et begrep Anita er opptatt av. Det er ikke bare selskapene som har ansvar for å skape en kultur der sårbarhet og usikkerhet er akseptert – hver enkelt leder må også gå noen runder med seg selv og reflektere over egne verdier, behov og mål.

– Det er viktig å stoppe opp og stille seg selv noen grunnleggende spørsmål. Er dette noe jeg virkelig har lyst til, eller gjør jeg det fordi det ser bra ut utenfra? Er jeg den lederen jeg ønsker å være? Hva er ledelsesfilosofien min? 

Definer verdiene dine og stå stødig i dem, råder Anita, som selv har erfart konsekvensene av å gå på akkord med egne prinsipper for å tilpasse seg lederrollen. Hun får ukentlig henvendelser fra andre som har opplevd det samme.

– Mange ledere kjenner på et enormt press og opplever at de mister seg selv helt. For noen går det så langt at de blir alvorlig syke eller begynner med destruktiv adferd som pille- eller alkoholmisbruk, forteller Anita.

Søker en del seg til lederrollen på feil premisser?

– Det korte svaret på det er ja. Det snakkes mye om ulike personlighetstrekk, og jeg skal være forsiktig med å kategorisere det. Men i dagens næringsliv belønnes ofte kynisme og til en viss grad hensynsløshet. Som leder må du naturligvis ta tøffe valg, men hvis du jager egen vinning og suksess fremfor å tenke på det beste for fellesskapet, er det veldig uheldig.

Du har selv sagt at du elsket makt? 

– Jeg har alltid likt å påvirke og ta beslutninger, og etter hvert skjønte jeg at lederrollen passet meg godt fordi den ga meg muligheten til begge deler. Jo bedre jeg resultater jeg leverte, desto mer ansvar fikk jeg. Men samtidig kom jeg lenger og lenger unna meg selv og verdiene jeg egentlig står for, fordi jeg ble fartsblind og maktsyken tok litt over. Det var da jeg mistet jobben, at realiteten traff meg – at ingen egentlig brydde seg om hvem jeg var, bare hva jeg gjorde, sier Anita.

Å bygge en trygghetskultur 

Hvordan kan vi skape et arbeidsliv der mennesker kan være hele seg? Anita Sundby mener nøkkelen er en trygghetskultur, hvor det er en grunnleggende forståelse for at de ansatte er virksomhetens viktigste ressurs.

– Folk trives og presterer best når de er trygge, har forutsigbarhet, gode rammer og høy grad av autonomi. Det er dette som skaper resultater – ikke tvang, maktspill og fryktkultur.

Hun mener at toppledere bør bevege seg ut av «teppeland» oftere og bli ordentlig kjent med sine ansatte. Og ikke minst – ta seg tid til å lede!

– Gode ledere er nysgjerrige på mennesker og har lyst til å finne ut av hva som bor i den enkelte. Jeg er overbevist om at dersom ledere investerer mer tid i dette aspektet ved lederskapet, vil det gi større avkastning på sikt.

Og kanskje også bidra til å få ned sykefraværet? 

– Helt klart. Det er jo en grunn til at mange ikke orker å gå på jobb – og det handler ikke bare om latskap eller «NAV-ere». Det finnes mange dyktige mennesker som rett og slett blir fysisk eller psykisk syke fordi de jobber under elendig ledelse. 

Anita er skeptisk til hvor stor effekt verdidrevet ledelse faktisk har, til tross for at mange bedrifter implementerer det i strategiene sine og gjerne fronter det utad. 

– Jeg opplever at når det virkelig gjelder og det drar seg til, så forsvinner alle de fagre ordene fort ut av døren. Det er kulturen og arbeidsmiljøet i et selskap som er det sentrale, ikke et sett med definerte verdier, sier Anita og legger til: 

– Men vi må ikke gi opp. Å skape et bærekraftig arbeidsliv er en lang prosess, og det skjer ikke av seg selv. Det krever ledere som tør å stå imot og utfordre det etablerte – og organisasjoner som skjønner at suksess handler om mer enn bare økonomiske resultater.