Fem år etter pandemien: Fleksibelt arbeid har kommet for å bli

Husker du mars 2020? Som ved et trylleslag satt «hele Norge» på hjemmekontor: Vi jobbet i pysjbuksa, kokte bolognese mellom Teams-møtene og hadde digital lønningspils. Mange – og kanskje ledere spesielt – var bekymret for hvordan dette skulle gå. En som derimot tok det hele med knusende ro, var Nils Brede Moe, sjefforsker i SINTEF og ekspert på hybride arbeidsformer. 

– Vi visste at dette kom til å gå bra, det hadde vi solid forskning på fra selskaper og bransjer som var tidlig ute med fjernarbeid. Derfor var det viktig for oss å berolige ledere som ble stresset over at de ansatte plutselig skulle jobbe hjemmefra.

Mindre støy og bedre arbeidsro 

Nå, fem år etter, er vi tilbake til normalen igjen – det vil si, den nye normalen. For var det noe kontorarbeidere flest fikk smaken på under pandemien, så var det fleksibilitet og friheten til å styre egen arbeidshverdag. Mange har fortsatt å sitte på hjemmekontor, i alle fall noen dager i uka, og funnet en rytme som de ikke ønsker å gi slipp på. Ifølge sjefforskeren er selvbestemmelse en avgjørende faktor for hvor førnøyde ansatte er med arbeidssituasjonen sin. 

– Hvis du kan påvirke når og hvor og hvordan du jobber så har du høyere autonomi, og forskning viser at det gir økt tilfredshet, høyere motivasjon og bedre resultater.

I tillegg rapporterer mange at de jobber bedre og mer effektivt på hjemmekontor, og derfor er mer produktive, forteller Nils Brede. Han peker på utviklingen før pandemien som gikk i retning av åpne kontorlandskaper og «free seating». 

– Dagens kontorfasiliteter legger jo ikke akkurat opp til at folk skal få konsentrert seg. På hjemmekontoret er det mindre støy, færre avbrytelser og oftere et bedre miljø for å løse oppgaver som krever dyp fokus. 

Så det er ikke belegg for begrepet «gjemmekontor» i forskningen? 

– Altså, det blir veldig tydelig hvis du ikke leverer når du sitter på hjemmekontor. Vi ser at det snarere er flere som jobber for mye, sier Nils Brede. 

Å finne balansen mellom jobb og fritid 

For det kan være krevende å finne en god balanse mellom jobb og fritid når arbeidsdagen ikke lenger har like tydelige rammer som før. Du kan alltid svare på noen e-poster på kvelden eller ta en telefonsamtale mens du lager middag. Dette bekrefter også forskningen, forklarer Nils Brede. 

Han mener likevel at fordelene ved fleksibilitet veier tyngre enn ulempene, og at mange faktisk foretrekker å veksle mellom jobb og fritid i løpet av dagen.

– Når kveldsjobbing er et bevisst valg, for eksempel hvis du vil ta en joggetur i dagslys og heller jobbe inn den timen på kvelden, gir det bedre kontroll over egen tid og oppleves som noe positivt. Jeg ser ingen ulemper med det, så lenge det er basert på tillit.

Nettopp tillit er fundamentet den hybride arbeidshverdagen er bygget på, ifølge SINTEF-forskeren. 

– Tillitsbasert ledelse har blitt enda viktigere og tydeligere i etterkant av pandemien. I modne bedrifter hvor ledelsen stolte på at de ansatte fikk jobben gjort, var det lettere å få en hybrid hverdag til å fungere. 

Kniper inn på hjemmekontor? 

I USA har president Trump og DOGE-sjef Musk gjort det klinkende klart at offentlige ansatte som vil beholde jobben, må møte fysisk på kontoret. Også i Norge har store arbeidsgivere innført begrensninger på hvor mye de ansatte kan jobbe hjemmefra. Likevel er ikke Nils Brede enig i at det er en stor endring i den generelle trenden rundt bruken av hjemmekontor. 

– Vi har gått gjennom politikken til 60 selskaper over hele verden, hvor omtrent en tredjedel var nordiske. Veldig få har strammet inn, og de som har gjort det, har egentlig bare foretatt små justeringer i etterkant av pandemien. 

Han mener at virksomheter som ønsker flere ansatte tilbake på kontoret, oppnår lite ved å stille strenge krav til fysisk fremmøte. Det beste er å la ansatte, team og grupper bestemme selv, poengterer forskeren, som har tro på at de som jobber sammen tar kloke beslutninger. 

– Vi ser at folk uansett blåser i slike regler. De synes det er meningsløst å måtte møte opp på kontoret bare for å gjøre det. 

Blir arbeidsplasser som legger godt til rette for hybridarbeid mer attraktive i konkurransen om de beste kandidatene? 

– Absolutt! Du får både fleksibilitet og et godt arbeidsmiljø – en ren vinn–vinn-situasjon. Når fleksibiliteten er tillitsbasert og fungerer, trives folk bedre og opplever kontoret som et attraktivt sted å være, særlig hvis beliggenheten er god, sier Nils Brede og legger til:

– Hvis du dessuten kan friste med en skikkelig god lunsj, da er du virkelig på rett spor!

Fortsatt mye å lære

Fremdeles sliter mange bedrifter med å finne gode løsninger for en hybrid arbeidshverdag, forteller sjefforskeren. 

– De får ikke ting til å skli. Arbeidsmiljøet er ikke bra, samarbeidet fungerer dårlig og kontorene er ofte preget av lav dekningsgrad. Folk treffer ikke kollegene sine og får ikke sitte sammen med dem når de først møter opp fysisk. Da kan man jo like gjerne jobbe hjemmefra. Ingen drar på kontoret bare for å sitte med hvem som helst.

I tillegg er hybride møter en evig hodepine, både for den enkelte og for teamet som helhet.

– Vi ser at det er vanskelig å få det til å fungere skikkelig. De som er med digitalt i hybride møter faller ofte av og blir mye mer passive enn om de hadde vært fysisk til stede, forteller Nils Brede. 

Mange ledere opplever dessuten at det er mer krevende å håndtere en personalgruppe som både er fysisk tilstede og samtidig jobber mye digitalt, påpeker forskeren. 

– Under pandemien så vi at lederne var kjempeflinke til å ha tett oppfølging og sørge for at alle hadde det bra. Nå er det kanskje lettere å glemme de som sitter hjemme og som du ikke får småpratet med i korridoren. 

Selv om det fortsatt er utfordringer med de hybride arbeidsordningene, mener Nils Brede at de har ført til store gevinster for kontorarbeidere flest. Han legger ikke skjul på at de siste fem årene har vært svært så interessante for en forsker som er opptatt av å forstå hva som skal til for at kunnskapsarbeidere skal trives og få løst oppgavene på en effektiv måte.

– Vi har sprengt masse myter. Før pandemien trodde mange ledere at det bare var visse folk, med en viss type arbeid, som kunne sitte hjemme. Så kunne vi bevise at nei, sånn er det faktisk ikke!