Hun får det gjort – Ingrid Stenstadvold Ross

– Jobben min er alltid meningsfylt og gir energi – selv på de tøffeste dagene
AW Magazine snakker med CEO’s, ledere, gründere, eksperter og de som går foran, om de store (og ikke så store) spørsmålene om jobb, livet og hvordan de får det gjort. Denne ukas «Hun får det gjort»-profil er Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. I intervjuet deler hun sine tanker om hvorfor humor og godt humør er avgjørende i en arbeidshverdag preget av et stort alvor – og hvordan det kan skape et sterkere og mer sammensveiset team.
Litt om deg
Hvordan beskriver du din reise i næringslivet så langt?
Min reise har kanskje vært litt annerledes enn den typiske i næringslivet. Jeg har alltid vært mer opptatt av samfunnsoppdraget enn av karriereplaner, og det er ønsket om å gjøre en forskjell som har vært min drivkraft hele veien. Å få jobbe i Kreftforeningen siden 2014 – og få lede organisasjonen siden 2020 – har vært et privilegium. Det er stort å få være med på å påvirke politikk, systemer og holdninger på en måte som berører menneskers liv. Det er også utrolig spennende å få jobbe med kreft i en tid hvor vi har så store medisinske og teknologiske fremskritt. Jobben min er alltid meningsfylt og gir energi – selv på de tøffeste dagene.
Har du en personlig verdi eller et prinsipp som du alltid har holdt fast ved i karrieren din?
Her er jeg fristet til å svare lojalitet og godt humør. Lojalitet til arbeidsgiver, men også til oppdraget, til teamet, og til menneskene rundt meg. Jeg tror også på kraften i et godt humør. Vi jobber med alvorlige temaer i Kreftforeningen. Da trenger vi varme, latter og lyspunkter i hverdagen. Å le sammen, bli møtt med et oppriktig smil og en dose raushet i hverdagen, er viktigere enn man ofte tror.
Hvordan ser en typisk dag ut for deg, og er det noe du ønsker å legge til i rutinen din fremover?
Det er sjelden to dager som er like. Cirka halvparten av tiden min bruker jeg utenfor kontoret – jeg fronter Kreftforeningen i media, er på sykehusbesøk, har møter med forskere, bedrifter eller pasientorganisasjoner. Den andre halvdelen handler om intern ledelse, strategi og utviklingsarbeid. Jeg trives i dette spennet – det gir meg både retning og variasjon. Hvis det er noe som skal passes på i denne rutinen, så er det å skape rom for å tenke litt lengre tanker sammen med kloke folk. Jeg har heldigvis både gode kollegaer og et fantastisk styre som hjelper meg med det når det trengs.
Hva er ditt beste råd for å få ting gjort?
Jeg jobber med å være til stede i én ting av gangen. Da får jeg både gjort mer, og jeg håper jeg samtidig viser respekt for egen og andres tid.
Ledelse
Hvordan bygger du tillit i teamet ditt, og hva gjør du for å få det beste ut av de du jobber med?
Min erfaring er at når folk får ansvar og kjenner at de blir sett og heiet på, så skjer det noe. Jeg tror på å spille hverandre gode, og på kraften i det fellesskapet vi skaper sammen. I Kreftforeningen har vi heldigvis medarbeidere med svært høy kompetanse og en sterk felles drivkraft – og da handler mye av min jobb om å sette retning, rydde hindringer av veien og sørge for at folk får brukt kreftene sine der de gjør en forskjell. Og så er jeg opptatt av å lede med overskudd og godt humør. Humør og humor er litt undervurdert som ledelsesgrep for å få det beste ut av et lag.
Hvilken ledelsesstil mener du fungerer best, og hvorfor?
Se spørsmålet over. I tillegg tenker jeg at ledere bør bry seg om mer enn oppgavene. Vi må bry oss om hverandre. Min opplevelse er at det er i det rommet – mellom tydelig retning, godt humør, profesjonalitet og empati – at ledelse virker best.
Hva er nøkkelen til å bygge et solid nettverk?
Vær ekte og raus. Nettverk handler ikke om posisjoner, men om relasjoner. De bygges over tid, og krever at du gir av deg selv.
Hvilken lærepenge har vært mest verdifull for deg?
Jeg kjenner ofte på at det er fristende å komme med svaret – å være rask og løsningsorientert. Men så har jeg lært at i noen tilfeller er det aller viktigste jeg gjør som leder å bruke tid på å jobbe seg igjennom det uavklarte sammen med andre – sånn at vi kan finne løsningene sammen.
Drivkraft
Hva tror du er nøkkelen til et meningsfylt liv?
Å vite at du gjør en forskjell. For noen. Og å ta vare på de du er glad i. Jeg er heldig og finner mye mening i jobben min, men også i det nære: Å være sammen med familien, opplevelser og latter med gode venner, friheten i å være på tur – helst på fjellet. Jeg liker kontraster. Det er summen av det hele som gir livet mening.
Hvilket råd ville du gitt til ditt yngre selv?
Ikke overtenk og vent på at du skal være «klar». Våg å gå utenfor komfortsonen. Der skjer læringen.
Hvordan setter du mål, både på et profesjonelt og personlig plan?
I Kreftforeningen har vi tydelige mål som vi jobber hver dag for å oppnå: at færre skal få kreft, flere skal overleve, og at de som berøres av kreft skal ha et best mulig liv.
Hvordan definerer du suksess, både personlig og profesjonelt?
Profesjonell suksess er måloppnåelse. Personlig handler suksess for meg om å ha det bra med meg selv og de jeg er glad i. Når man jobber så tett på alvorlig sykdom, liv og død som jeg gjør, vet jeg at det er lite som slår en hverdag med mening, mestring og tid med de man er glad i.
Fremtidsvisjoner
Hvilke endringer ønsker du å se i din egen bransje?
Vi må sette forebygging høyere på agendaen. Vi vet at én av tre krefttilfeller kan forebygges, men fortsatt går nesten alt av ressurser til behandling. Samtidig peker alt i retning av at flere vil få kreft, samtidig som at vi får færre helsepersonell per pasient. Det betyr at vi må tenke helt nytt: Hvordan kan vi forebygge mest mulig? Hvordan organiserer vi oss for å sikre likeverdige helsetjenester for alle? Hvordan bruker vi teknologi og frivillighet bedre? Og hvordan setter vi folk som ønsker og kan det, i stand til å ta mer ansvar for seg selv – både før, under og etter sykdom?
Hvilke ferdigheter tror du vil bli mest etterspurt i fremtidens arbeidsmarked?
For et vanskelig spørsmål! Vi trenger i alle fall nysgjerrighet. Evnen til å lære – hele livet – blir avgjørende. Jeg prøver selv å sette meg på skolebenken minst hvert tredje år. Det handler ikke bare om kunnskap, men om å beholde sulten, undringen og evnen til å se ting på nye måter.
Hvilke drømmer har du for fremtidens samfunn, og hvordan kan vi engasjere oss for å oppnå dette?
Det er vanskelig å svare på dette uten at det blir litt klisjé. Men jeg tror på fellesskapet, og på det personlige ansvaret. Det er lett å tenke at «noen» må gjøre noe, men kanskje er det du eller jeg som kan gjøre en forskjell. Jeg ser det ofte i jobben min: pasienter som deltar i forskning som sier «hvis ikke dette hjelper meg, håper jeg virkelig det hjelper noen etter meg», eller frivillige som finner så dyp mening i å hjelpe en kreftpasient i hverdagen. Jeg tenker også på Thea Steen, som brukte stemmen sin til å starte #sjekkdeg-kampanjen – det reddet liv. Ett menneskes engasjement kan få ringvirkninger langt utover det man ser der og da. Jeg håper i alle fall jeg får fortsette å bidra så lenge jeg kan.