– Kvinnene tar regien, mens mennene sitter stille i båten

Er det på tide å kjøpe nye vinterstøvler til poden? Er gaven til svigemors bursdag neste uke i boks? Og hvem skal være barnevakt neste gang det er planleggingsdag i barnehagen?

Livet til en barnefamilie er en evig kabal med gjøremål som skal fikses, middager som skal planlegges, sekker som skal pakkes. Alle disse små og store oppgavene må noen huske på og ta ansvar for – og som oftest er «noen» ensbetydende med mor, selv om kalenderen viser 2025 og vi lever i et av verdens mest likestilte land.

Mente de var likestilte 

Dette organisatoriske arbeidet – koordineringen av familielivet – blir ofte omtalt som «det tredje skiftet», og kommer i tillegg til lønnsarbeid («det første skiftet») og alle de praktiske oppgavene knyttet til hus- og omsorgsarbeid («det andre skiftet»). 

Her i Norge er det forsker og sosiolog Kristine Warhuus Smeby som har bidratt til å gjøre begrepet allment kjent. Hun er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole og skrev doktorgrad om likestilling i norske familier i 2017. Smeby intervjuet foreldrepar med høy utdanning, fulltidsjobber, cirka like høy inntekt og med barn som gikk i barnehage. Parene mente selv at de var likestilte med hensyn til husarbeid og omsorgsoppgaver – men intervjuene avslørte noe annet.

– Det viste seg at mødrene tok ansvar for likstillingen hjemme ved å trekke i tråder, planlegge og delegere, slik at det ble enkelt for fedrene å utføre sin del av de praktiske oppgavene, forteller Smeby. 

Hun trekker frem barnebursdag som et klassisk eksempel: 

– Det var mødrene som hadde regien for barnebursdagene. De visste hvem som skulle bli invitert, hva som skulle serveres og når invitasjoner skulle sendes ut. Fedrene bidro med praktiske ting, men følte ellers at de kunne sitte stille i båten og vente på at alt ordnet seg. 

Mer dårlig samvittighet

Sosiologen sier kvinnene hun intervjuet brukte langtidsplanlegging som en strategi for å klare å kombinere en krevende fulltidsjobb med et hektisk familieliv. 

– Dersom de hadde full kontroll på alt som skjedde, hvem som skulle på hvilke aktiviteter og når, unngikk de unødvendig stress. Fedrene hadde ikke den samme strategien, og det var jo fordi at mødrene allerede hadde planlagt det. 

Det er oftere mødrene som «tar konsekvensene» dersom logistikken ikke går som planlagt. En grunn er ifølge Smeby de sterke sosiale forventningene til hva en god mor skal være.

– Mødrene tar større emosjonelt ansvar for barna og får gjerne dårlig samvittighet om hun har glemt kostyme til nissefesten eller henter sist i barnehagen. Far tenker ikke like mye på det. 

Hun påpeker at jobben med å få tannhjulene i familielivet til å gå rundt ikke blir anerkjent, fordi innsatsen først blir synlig dersom noe går skeis. Samtidig kan rollen som familiens fasilitator, sekretær og initiativtager være en betydelig kilde til stress. 

Kan det tredje skiftet være en medvirkende faktor til at kvinner har mye høyere sykefravær enn menn? 

– Hvis du har en krevende jobb, eller en jobb med lite fleksibilitet, og samtidig må administrere hele familielivet, er det lett å forstå at totalen kan bli for mye, sier Smeby.

Det begynner med permisjonen 

Da Kristine Warhuus Smeby forsket på det tredje skiftet, var fedrepermisjonen nettopp utvidet fra seks til ti uker. I dag er den på 15 uker, og ferske tall fra SSB viser at 65,1 prosent av fedre tar ut hele fedrekvoten eller mer. Hun tror fedrekvoten kan bidra til at far tar mer ansvar for logistikken på hjemmebane, men erkjenner samtidig at realiteten ofte er mer kompleks.

– I begynnelsen trodde jeg at det ville ha stor effekt at pappaen var hjemme alene med barnet så lenge. Men det viste seg at mange valgte å ta permisjon samtidig med moren, eller at mor tok ferie. Det var også utbredt at faren jobbet fleksibelt, for eksempel én dag i uken. 

Til tross for at begge var hjemme i permisjon, var det ofte moren som endte opp med å administrere hverdagen, forteller Smeby. 

– Når det gjaldt planleggingen av den ene dagen far skulle jobbe, var det mor som tok ansvar for å ordne barnevakt, sier hun. 

De aller fleste mødre tar hele fellesperioden, og i mange tilfeller også en del ubetalt permisjon. Det faktum at mødre har en betydelig lenger permisjon enn fedre medvirker til at mor tar mer ansvar for det tredje skiftet, både praktisk, sosialt og emosjonelt, tror sosiologen. 

– Kvinner tar en større del av omsorgsansvaret. Samtidig bruker de permisjonen til å bygge nettverk gjennom barselgrupper og lignende, og tilegner seg kunnskap på den måten. Og så baller det bare på seg, med flere og flere oppgaver og ansvar for hvert barn. 

På god vei mot mer likestilling 

Forskeren spekulerer på om kravene dagens generasjon mødre stiller til seg selv, er høyere enn før. 

– Det er en forventning om å prestere på alle områder, og denne tendensen forsterkes av at andres tilsynelatende perfekte liv bare er et tastetrykk unna på sosiale medier.

Samtidig understreker hun at mye av innholdet i det tredje skiftet er helt grunnleggende ting som skaper tilhørighet, og som er en viktig del av barnas oppvekst.

– Småbarnsperioden er fryktelig travel, men det tredje skiftet er viktig å ivareta. Vi kan jo ikke droppe barnebursdager og bare leve for jobben. Spørsmålet er om vi kan bli bedre på å fordele ansvarsoppgavene. 

– Det må jo ikke være sånn at mamma automatisk tar det. 

Smeby glad for at det tredje skiftet nå er et begrep de fleste kjenner til, og som er gjenstand for debatt både i medier, i parterapi og samtaler rundt lunsjbordet. 

– Selv om dette er trege mekanismer, tenker jeg at vi er på god vei til mer likestilling også i familielogistikken.