– Vi jobber mindre enn noen gang, allikevel har vi aldri vært mer slitne

Er utbrenthet den nye folkesykdommen? Siden utbrenthet ikke er en klinisk diagnose som gir rett til sykmelding i Norge, finnes det ikke presis statistikk på dette. Ser vi på tallene fra NAV, er det imidlertid grunn til å anta at forekomsten øker. Sykefravær relatert til psykiske lidelser – hvor utbrenthet ofte kategoriseres – har nemlig økt med 44 prosent de siste fem årene.

Tomas Myklebust er psykolog og spesialist i klinisk nevropsykologi og har gitt ut boka «Hvil deg sterk». Han bekrefter at stressrelaterte lidelser har blitt mer utbredt, og at kvinner dessuten ser ut til å være overrepresentert.

Men hvorfor er det egentlig sånn?

Utbrenthetsparadokset 

Myklebust sier at det i grunn er et stort paradoks at stadig flere føler seg så nedkjørt, enten mentalt, fysisk eller begge deler, at de ikke klarer å stå i jobb. 

– Vi jobber jo mindre enn noen gang, og jobbene våre er mye mindre fysisk krevende enn de var for noen generasjoner siden. I tillegg har vi masse rettigheter, både med hensyn til sykemelding, tilrettelegging på arbeidsplassen og fleksibilitet i jobben. Allikevel har vi aldri vært mer slitne. 

Årsakene er sammensatte, mener Myklebust, og peker på at vi lever i en prestasjonsbasert kultur hvor mange har veldig høye forventninger – både til seg selv, arbeidsgiveren og til samfunnet for øvrig. Dette har skapt et press som kan være vanskelig å håndtere. 

Noe som har endret seg radikalt de siste to tiårene, er teknologien. Apple lanserte sin første iPhone i 2007, og gradvis har den lille dingsen fullstendig endret måten vi kommuniserer, jobber og underholder oss på. Tomas Myklebust er ikke i tvil om at den evig tilstedeværende smarttelefonen er en betydelig kilde til stress. 

– Jeg tror det er en større faktor enn vi er klar over. Vi lever et liv der vi blir stimulert hele tiden. 

Hjernen trenger hvile 

For hva gjør du når du har noen minutter til overs? Napper du fram telefonen – og slår ihjel tiden med å skrolle litt på sosiale medier, se noen videosnutter, sjekke de siste nyhetene eller høre en podcast? Når alle mellomrom, pauser og transportetapper i hverdagen fylles med innhold, får hjernen aldri tid til å hente seg inn, forklarer psykologen. 

– Jeg pleier å sammenligne hjernen med en muskel. Når du går på helsestudio og løfter vektet, klarer du bare et visst antall repetisjoner før du må ta en pause. Hjernen vår fungerer litt på samme måte. Stimulering, input, alt det som vi utsetter hjernen vår for, er en belastning for hjernemuskelen.

– Der tidligere generasjoner var slitne i kroppen etter en lang dag, er vi i stedet utslitt mentalt.

Vi er hekta? 

 – Ja, mange av disse digitale plattformene er ekstremt avhengighetsskapende. Derfor klarer vi ikke å gi oss selv det pusterommet vi trenger, men fortsetter med overforbruket vårt. Når hjernen er overstimulert, er det lettere å søke mer stimuli enn å søke ro, og derfor blir vi fanget i denne spiralen, sier Myklebust. 

Som barn fikk man ofte høre at det var bra å kjede seg. Tomas Myklebust påpeker at foreldrenes formaning i dette tilfellet var helt riktig (i motsetning til trusselen om firkantede øyne fra TV-titting), og understreker at kjedsomhet er like viktig for voksne som for barn. Det skjer nemlig noe magisk i hjernen når vi ikke fokuserer på noe spesielt.

– Da begynner deler av hjernen som ellers ikke snakker sammen å kommunisere. Hvilenettverket blir aktivert, som bearbeider inntrykk, gir tilgang på tidligere erfaringer og gjør oss kreative, forklarer psykologen. 

– Problemet er bare at vi ikke kjeder oss lenger. 

Uklare rammer og høye krav

Også arbeidslivet har blitt endret på grunnleggende måter som en følge av ny teknologi. 

Det er lenge siden vi måtte stemple inn og ut og hadde ambisjoner om gullklokke. Nå handler det i stedet om å være «fremoverlent og omstillingsvillig», og mange ansatte har friheten til å bestemme innholdet og formen på arbeidsdagen selv. Tomas Myklebust spekulerer i om det har blitt for fritt. 

– Det ligger jo et stort ansvar i den friheten. Du må hele tiden ta vurderingene selv, sørge for å gjøre de riktige valgene, klare å lede deg selv. Det er noe som krever mye energi. 

Han tror dessuten at kravene som stilles oss er mer diffuse enn før. 

– Vi har i større grad jobber som er vanskelige å definere. For en skomaker er arbeidsoppgavene gitt, mens for en konsulent er det mer diffust. Da kan det bli uklart hva vi faktisk skal ta ansvar for. Det skaper en form for uttrygghet, og utrygghet er jo en stor kilde til utmattelse. 

Teknologien kan også føre til økte krav med hensyn til både tilgjengelighet og arbeidsmengde, påpeker Myklebust. 

– Grensene mellom jobb og fritid blir stadig mer uklare, og følelsen av å måtte være tilgjengelig hele tiden øker. Mange er alltid «litt på jobb».

Den enkleste pluggen å trekke ut 

Utbrenthet er vanligvis definert som en arbeidsrelatert stressreaksjon, men ifølge eksperten er det sjelden at jobben er eneste årsak. 

– Vanligvis er det summen av belastninger i livet – inkludert all den digitale stimulien – som gjør at ting føles overveldende, men jobben er den pluggen som er enklest å trekke ut for å få en pause. 

Det er mer akseptert å fortelle at man er utbrent enn å innrømme at man har problemer på hjemmebane?

– Ja, det kan det absolutt være. Men om du har barn som strever, økonomiske problemer eller er står på randen av skilsmisse, vil det naturligvis også påvirke hvordan du presterer på jobb.

Myklebust sier det er viktig å nøste i årsakene til at du ikke har det bra.

– Begynn å snakke om hvordan du har det. Det trenger ikke å være med en psykolog eller lege, det kan like gjerne være en ektefelle, en god venn eller en leder på jobben. Ved å sette ord på følelsene, blir det lettere å finne ut av hva du kan gjøre for å få det bedre.

Samtidig kaster psykologen ut en liten brannfakkel: 

– Jeg opplever kanskje at det har blitt litt for enkelt å peke utover og skylde på systemet eller arbeidsgiveren når livet byr på utfordringer. Vi har alle ansvar for å ta grep i vårt eget liv, det er et faktum vi ikke kommer forbi.

Kvinner tar fortsatt mer ansvar hjemme

Norge regnes som et av verdens mest likestilte land. Men på hjemmebane er det fortsatt kvinner som tar hovedansvar for logistikken, legger frem rene klær til barna og sørger for at gymbagen er pakket. Myklebust påpeker at disse skjevhetene blir særlig tydelige når et par blir foreldre:

– Da begynner kvinner å legge ned mer innsats i hjemmet, mens menn paradoksalt nok begynner å jobbe mer for å sørge for inntekt og stabilitet. 

Han tror at dagens arbeidsliv og krav, i kombinasjon med de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene hjemme, fører til at mange kvinner opplever en høyere totalbelastning enn menn. 

Er det tredje skiftet en grunn til at kvinner i større grad enn menn er utbrente?

– Det kan være en faktor. I tillegg er kvinner overrepresentert helse-, utdannings- og omsorgsyrker, som alle krever høy grad av emosjonelt engasjement. Dette er sektorer som sliter med høyt sykefravær, forteller Myklebust, og legger til:

– Hormonelle svingninger knyttet til menstruasjonssyklus, graviditet og overgangsalder kan dessuten gjøre kvinner mer sårbare for angst og stress.

En rettesnor i livet

Tomas Myklebust vil gjerne avslutte intervjuet med noen positive betraktninger. For selv om det å «møte veggen» er smertefullt, kan det også være en kilde til personlig vekst. Han mener at mange, etter å ha vært igjennom en slik opplevelse, blir mindre opptatt av å oppfylle ytre krav og forventninger.

– Når du befinner deg i en situasjon hvor alt har kollapset, blir du tvunget til å reflektere over egne ønsker og behov. Hva er det som gir energi, hva er det som gir mestring og glede? 

– Hvis man tar seg tid til å utforske disse spørsmålene litt, så tror jeg man kan få noen innsikter som bidrar til å gjøre livet både bedre og mer meningsfullt.