Balansen mellom selvsikkerhet, ydmykhet og fryktløshet

AW: Hva står på leselisten din denne sommeren?

Altfor mye! Jeg har en tendens til å lese flere bøker samtidig, i år er intet unntak. Nå går det i “1984” av George Orwell. I tillegg gjenleser jeg “Invisible Women” av Caroline Criado Perez, og inspireres kraftig til høstens debattside i AW. Les den og la deg provosere – anbefales sterkt. Utover det står “Song of Achilles” av Madeline Miller og “A Little Life” av Hanya Yanagihara høyt på lista. Om jeg ikke rekker dem i løpet av sommeren blir de med på reise i september. 

AW: Har du en sommertradisjon eller et favorittsted du alltid vender tilbake til?

Jeg vender alltid tilbake til Sandvesanden, en liten strand på en øy utenfor hjembyen min, hvor du ser rett ut på åpent hav. Solnedgangene her er helt magiske, og jeg får ikke nok av dem. Og finnes det noe mer terapeutisk enn bølgesus? 

Videre har jeg for tradisjon å dra på bringebærplukking sammen med bestevenninnen min. Nå har hun fått sin andre datter, og jeg gleder meg ihjel til disse to “tantebarna” mine er store nok til å bli med, slik at vi kan videreføre den tradisjonen. 

Jeg drar også alltid på en konsert i løpet av sommeren. I år ble det Coldplay i Budapest – helt magisk. 

Jeg er for øvrig vant med å jobbe mye om sommeren, en fast “sommertradisjon”, kan man si, fra jeg fikk min første jobb som 17-åring. Denne sommeren er jeg så heldig å få jobbe i Haugesunds Avis, hvor jeg tilegner meg en hel del kunnskap hver eneste dag. Jeg lærer av dyktige, erfarne kollegaer og får møtt et mangfold interessante intervjuobjekter. 

AW: Er det en ny hobby eller ferdighet du ønsker å utforske i løpet av sommeren?

Akvarellmaling. Jeg har lekt meg med akryl i et par år, og etter mamma mente to av maleriene mine var gode nok til å henge på stueveggen bestemte jeg meg for at det var på tide med nye utfordringer. Så langt har jeg produsert et halvferdig maleri, så det går ikke så altfor bra. Enn så lenge… 

AW: Kan du dele en nylig utfordring på jobb og hvordan du overkom den?

Jeg elsker ufordringer, og synes ofte jobbhverdagen kan bli kjedelig om jeg ikke føler jeg får utviklet meg, spesielt når jeg er så tidlig i karrieren. 

Jeg har jobbet som journalist nå i noen måneder, og en nylig utfordring jeg har støtt på er rolleforståelsen min som journalist, og det å stå trygt i den rollen.

Hvordan jeg forholder meg til det vi kaller “elitekilder” på fagspråk – mennesker i overordnede stillinger, gjerne i maktposisjoner har vært en læringsprosess. Det kan det være utfordrende å føle seg kompetent i min stilling når man står overfor personer som har mange års erfaring og ekspertise. Man kan godt forberede seg i forkant av et intervju, men det er selvsagt ikke mulig å opparbeide seg et nivå av kunnskap på et par dager som matcher 20 års erfaring. 

Maktdynamikken som utspiller seg i slike settinger kan dermed oppleves som intens. Og jeg tror det er en fallgruve mange unge kvinner kan kjenne seg igjen i å bli for medgjørlig, fordi man kjenner at her er man på ustødig grunn, kunnskapsmessig. 

Det er her rolleforståelsen kommer inn: Som journalist er det ikke min jobb å kunne like mye om et tema som kildene mine. Det er min jobb å stille spørsmål. Ikke bare er det mitt ansvar, men også min rett. 

Sistenevnte innså jeg en uke inn i sommerjobben min nå, etter en samtale med min ekstremt dyktige sjef, som har lært meg massevis på kort tid. Det høres kanskje banalt ut med en slik “åpenbaring”, for dette er helt fundamentalt for journalister. Men det kan kjennes ubehagelig å sitte i et intervju med en politiker å diskutere nye retningslinjer og vedtak, hvor man plutselig må trykke på pauseknappen og si “vent, nå forstår jeg faktisk ikke hva du snakker om lenger”. Jeg har gått fra å kvie meg over slikt, til å føle at det er min rettmessige plass å gjøre det.

Journalistrollen krever en balanse mellom selvsikkerhet, ydmykhet og fryktløshet. Jeg begynner å finne den harmonien, og blir mer og mer komfortabel med dem balansegangen for hver dag som går. 

AW: Hvordan balanserer du arbeid og fritid i sommermånedene?

Generelt føler jeg den balansen kommer litt av seg selv. Jeg holder på med ting jeg elsker både i jobbsammenheng og på fritiden, og får energi av begge deler. 

AW: Hvordan tilbringer du tiden din når du virkelig skal koble av og lade batteriene?

Da finner du meg på treningssenteret med litt for høy musikk på ørene (jeg får advarsel på telefonen min om høy lydeksponering på ukentlig basis), eller ved havet. 

Jobb og livet..

AW: Hvilke mål har du satt deg for resten av året?

Jeg har som mål at AW Debatt skal bli et sentralt talerør for kvinner som ønsker å uttrykke seg, og at vi skal skape en arena hvor meningsutvekslinger fører til utvikling. Vi har en enormt spennende høst foran oss her i magasinet – jeg gleder meg! 

AW: Hvilken lærepenge har vært mest verdifull for deg? 

At det aldri er for sent å endre retning.

AW: Hvordan ser du for deg at din bransje endrer seg de neste fem årene?

Det er enormt spennende tider for mediene, på godt og vondt. Vi utfordres av alternative nyhetskilder og fakta, og det er tøffe tider økonomisk for mediebransjen. Mediebransjen er i stor endring, så jeg forventer at det skjer en del, uten at jeg skal hypotetisere for mye. 

Litt ekstra..

AW: Hva skulle du ønske at flere engasjerte seg i?

Drømmespørsmålet til en debattredaktør! Jeg har en utømmelig liste, men skal begrense meg til to temaer: Jeg skulle ønske vi pratet mer om kvinnekultur på arbeidsplassen - ofte er kvinner kvinner verst. Hvorfor er det slik? Den andre tingen jeg skulle ønske vi diskuterte mer er spørsmål rundt dårlig moral, etiske utfordringer og urettferdighet på arbeidsplassen. Mange tør ikke rope ut om slikt, i frykt for arbeidsrelaterte konsekvenser. Jeg skulle ønske flere turte å ta på seg rollen som whistleblowers, det er livsviktig.