Kraften i det sårbare

Det var under et team-møte det skjedde. Der satt jeg – alltid strukturert, alltid profesjonell – og brast i gråt midt i min presentasjon. Jeg så hvordan de andre stivnet, hvordan blikk ble senket, og hvordan en bølge av ubekvemhet skyllet gjennom rommet.

Men det som fulgte, forandret alt. Istedenfor å unnskylde meg og løpe ut, tørket jeg tårene og sa: "Dette prosjektet betyr mye for meg. Jeg kjenner på både frustrasjon og håp, og ja – dette er hvordan det ser ut når jeg virkelig bryr meg."

I det øyeblikket endret energien i rommet seg. Masken falt, og en ærlig, dyptgripende samtale om prosjektets utfordringer kunne begynne. Den dagen lærte hele teamet en avgjørende leksjon om autentisk lederskap – en leksjon som senere skulle vise seg å være uvurderlig for vår produktivitet og samarbeidsevne.

Som tidligere sykepleier og operasjonssykepleier gjennom mange år hadde jeg blitt opplært til å holde følelsene i sjakk, selv i krevende situasjoner. Men nå som jeg jobber som terapeut, har jeg fått en dypere forståelse for hvordan vårt forhold til følelser – spesielt til gråten – former hvordan vi møter verden, både privat og profesjonelt. Og etter år med arbeid innen emosjonell helse ser jeg et mønster: Det vi lærte om våre følelser som barn, særlig hvordan vi ble møtt når vi gråt, avgjør i stor grad hvordan vi håndterer følelser som voksne, ledere og profesjonelle.

Barnegråten som former ledere

Som Gabor Maté understreker i sin forskning om tidlig barndomsutvikling, er et spedbarn som gråter et tidlig varslingssystem designet gjennom millioner av år med evolusjon. Når denne gråten blir møtt med omsorg, lærer barnet noe livsviktig: Mine følelser er gyldige, og jeg er verdt å respondere på.

Men hva skjer med barnet som lærer at følelser er ubekvemme, forstyrrende eller "for mye"? Dette barnet utvikler strategier for å håndtere følelser alene – først ved å undertrykke dem, senere ved å rasjonalisere dem bort.

Høres dette kjent ut? I møterom over hele landet sitter ledere som har perfeksjonert kunsten å "holde det sammen" – til en enorm psykologisk og fysisk kostnad. Som en av mine klienter, en høytstående kvinnelig leder i finanssektoren, uttrykte det: "Jeg har gått 20 år uten å gråte på jobb. Og 20 år uten å føle at jeg virkelig blir sett." Det hun ikke forsto før vårt arbeid sammen, var hvordan denne undertrykkelsen ikke bare påvirket hennes velvære, men også teamets resultater og effektivitet.

Biologien bak businessens fasade

Det vi i dag vet om følelser, vil få enhver forretningstilnærming til emosjoner til å framstå som utdatert. Det vi kaller "profesjonalitet" er alt for ofte bare et dekknavn for emosjonell fortrengning.

Som Brené Brown så treffende har påpekt i sin forskning om sårbarhet, inneholder emosjonelle tårer en unik biokjemisk sammensetning. De inneholder stresshormoner som kroppen aktivt kvitter seg med. Når du hindrer denne naturlige prosessen, beholder du bokstavelig talt stress i kroppen. Dette er ikke bare dårlig for din helse – det er dårlig for din beslutningsevne og dermed direkte skadelig for virksomhetens resultater.

Nevrovitenskapen er klar: Emosjoner og såkalt rasjonell tenkning er ikke motsetninger, men samarbeidspartnere i hjernen. Som John Gottman har dokumentert gjennom årevis med forskning, blir mennesker med skade på hjernens emosjonelle sentre ikke mer rasjonelle; de blir faktisk ute av stand til å ta selv enkle beslutninger.

For kvinner i næringslivet er dette dilemmaet spesielt smertefullt. Studier viser at vi bedømmes både når vi viser for mye følelser ("for emosjonell") og når vi viser for lite ("kald" eller "utilnærmelig"). Denne doble standeren er ikke bare urettferdig – den er ødeleggende for vårt lederskap og for virksomhetenes resultater vi er satt til å levere.

Fra emosjonell skam til emosjonell visdom

Gjennom mitt arbeid som terapeut har jeg sett hvordan mennesker transformeres når de omfavner sine følelser i stedet for å skjule dem. Som en av mine klienter uttrykte etter flere måneders terapeutisk arbeid: "Jeg trodde jeg måtte velge mellom å være profesjonell eller autentisk. Nå forstår jeg at mitt sterkeste lederskap kommer når jeg tør å være begge deler."

Dette er hva jeg kaller "emosjonell alkymi" – evnen til å transformere såkalte negative følelser til verdifull innsikt og handlingskraft. Og ja, dette inkluderer evnen til å gråte – ikke som et tegn på svakhet, men som en dyp forbindelse til hva som virkelig betyr noe.

Ta Helena Helmersson, CEO for H&M Group, som i et intervju åpent snakket om at hun gråt av utmattelse under pandemien, og hvordan dette ble et vendepunkt for hennes lederfilosofi. Eller Jacinda Ardern, som med tårer i øynene møtte overlevende etter terrorangrepet i New Zealand – et øyeblikk av medmenneskelighet som styrket, ikke svekket, hennes lederskap.

Praktisk emosjonell intelligens

Hvordan kan du som leder begynne denne reisen mot emosjonell intelligens? Her er tre konkrete steg:

Emosjonell arkeologi: Bruk 10 minutter hver kveld på å skrive ned dagens følelser – spesielt de "upassende" eller vanskelige. Som Gabor Maté anbefaler: Spør deg selv: Når kjente jeg først denne følelsen i mitt liv? Hvordan ble jeg møtt? Denne bevisstgjøringen alene kan være transformerende.

Legitimere følelser i teamet: Begynn møter med en kort "inn-sjekk" hvor teammedlemmer kan dele sitt faktiske emosjonelle utgangspunkt. Dette skaper et autentisk startpunkt og forebygger den energilekkasjen som kommer når alle later som om de er "OK".

Kroppens visdom: Som Franz Ruppert understreker, er følelser kroppslige erfaringer. Når du merker emosjonell spenning, legg merke til hvor den sitter i kroppen. Ta tre dype pust inn i dette området. Dette enkle grepet kan forhindre at du går inn i reaktiv "fight or flight"-modus når viktige beslutninger skal tas.

Produktivitet og den nye lederens styrke

Morgendagens ledere vil ikke måles på sin evne til å undertrykke følelser, men på sin evne til å integrere dem i et autentisk og kraftfullt lederskap. Dette er ikke bare god personlig praksis – det er målbar god business.

En McKinsey-studie fra 2021 viste at selskaper med høy grad av emosjonell intelligens i ledergruppen hadde betydelig høyere produktivitet og signifikant lavere turnover. Disse resultatene understreker direkte sammenhengen mellom lederes evne til å forstå, uttrykke og navigere følelser både hos seg selv og andre, og selskapets overordnede prestasjoner.

Dette blir spesielt viktig i en tid med "quiet quitting" og kamp om talentene. Når medarbeidere opplever at de kan være hele mennesker på jobb – ikke bare "profesjonelle fasader" – øker både engasjement, kreativitet og produktivitet.

En av mine klienter, som nå leder en av Norges raskest voksende tech-bedrifter, oppsummerte det slik: "Da jeg endelig sluttet å skamme meg over mine følelser og begynte å bruke dem som et kompass, åpnet det seg nye muligheter. Jeg tiltrekker meg medarbeidere som verdsetter autentisitet, og sammen skaper vi resultater jeg tidligere ikke trodde var mulige. Vår produktivitet har økt dramatisk, ikke til tross for at vi gir rom for følelser, men nettopp på grunn av det."

Invitasjon til emosjonell modighet

Å utvikle emosjonell intelligens krever mot. Det krever at du ser på din egen historie med nye øyne, og at du tør å utfordre businessverdenens ofte rigide forventninger til "profesjonalitet".

Men belønningen er målbar og betydelig: Dypere relasjoner, klokere beslutninger, høyere produktivitet og ja – et mer bærekraftig lederskap for både deg og dine medarbeidere.

Som det lille barnet som først lærer om verden gjennom sine følelser, kan også du som leder finne ny kraft gjennom å omfavne hele spekteret av din emosjonelle erfaring – tårer inkludert.

For sånn er det: De sterkeste lederne er ikke de som aldri gråter. De sterkeste lederne er de som forstår gråtens – og alle følelsers – dype visdom. Og det er disse lederne som nå leder virksomheter mot enestående resultater, der produktivitet og menneskelig trivsel går hånd i hånd.