Ambisjoner, spilleregler og selvbilde

Da datteren min var i begynnelsen av tenårene, skulle hun møte en kjent mannlig politiker i femtiårene til debatt om FNs bærekraftsmål. Hun hadde ikke sagt noe til familien. Plutselig så vi henne på Dagsrevyen. Jeg spurte hvordan hun synes det hadde gått. Hun svarte: «Det hadde gått bedre hvis han hadde forberedt seg litt mer».

Som 14-åring var hun ikke villig til å la seg blende eller definere av verken status, alder eller kjønn.

Vi har alle et selvbilde som dannes og utvikles. Og som påvirkes av andre mennesker. Grunnlaget for selvbildet dannes i barndommen, i de nære relasjonene, i barnehage, skole og nærmiljø. Så påvirkes det av hvordan vi ser på oss selv, hvordan vi er blitt møtt av andre, og hvordan vi håndterer medgang og motgang.

I 2003 gjorde to forskere, Frank Flynn og Cameron Anderson, en case-studie basert på den suksessfulle Silicon Valley-gründeren Heidi Roizen. Halvparten av business-elevene på Harvard fikk den opprinnelige historien om Heidi, den andre halvparten fikk akkurat den samme historien – men med en mannlig hovedperson kalt Howard.

Femten år etterpå ble studien gjentatt på Markedshøyskolen. Denne gangen med Hanna og Hans. Konklusjonen var den samme. Menn ble fortsatt vurdert som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske.

Det mest overraskende var at kvinnene vurderte Hans og Hanna likt, mens mennene vurderte Hanna langt mer negativt enn Hans. Forskerne mener disse holdninger ikke er bevisste, men er dyptliggende kulturelle stereotypier.

I følge en rapport fra World Economic vil det fremdeles ta 201 år før det er full likestilling i verden. Selv i Vest-Europa, med Island, Norge, Sverige og Finland på de fire øverste plassene, vil det ta 60 år før vi har full likestilling. Det innebærer i så fall at alle nyfødte babyer også skal konkurrere i et system der menn har bestemt spillereglene.

Menn har definert de aller fleste kriterier for å lykkes innen næringsliv, politikk, organisasjonsliv, sport, kunst, litteratur, mote, også videre. Et eksempel er skiflyging. Selv i 2020 får ikke kvinner konkurrere i denne grenen. FIS-styret er engstelige på vegne av de unge kvinnelige toppidrettsutøverne. Dette kan føre til at de toppidrettsutøvere som bare har noen år igjen av karrieren, ikke får muligheten til å konkurrere. Det er et stort valg FIS-styret føler seg kompetente og berettiget til å ta.

Spillereglene er selvsagt, som mye annet, i endring. Et eksempel er #metoo som startet som en kampanje i sosiale medier i oktober 2017. Kvinner delte historier om overgrep og seksuell trakassering fra overordnede i arbeidslivet og fra andre i maktposisjoner. #metoo førte til at en rekke profilerte mannlige skuespillere, produsenter, næringslivsledere og politikere trakk seg fra sine jobber og verv. Mye kan sies om #metoo, som med de fleste store bevegelser. Men den har ført til en endring i hvordan man ser på seksuell oppmerksomhet, særlig i relasjoner med skjev maktfordeling.

Ambisjoner, selvbilde, det å forstå og agere på spilleregler og håndtere opp- og nedturer er ikke så lett hver for seg. Og det blir ikke lettere når det hele skal kombineres. Jeg har hørt at den perfekte McKinsey-konsulenten er en «insecure overachiever». Og at læring skal gjøre vondt, hvis ikke er det ikke læring.

Uansett, oppturer og nedturer kommer. Vi må gi oss selv et stort rom for å lære. Livet blir morsommere da. Men vi må være bevisst hvem og hva vi lar påvirke selvbildet. Det er viktig. Både læring og livet blir morsommere da. Og mangfoldet blir større.