Redaksjonen presenterer:
En lynrask reise gjennom pengenes historie

Bytting

Akkurat når mennesker begynte å bruke penger, og hvorfor, er usikkert. En vanlig, men omstridt oppfatning er at penger oppstod som et mer anvendelig alternativ til byttehandelen. Pengemiddelet varierte riktignok. I oldtidens Kina, Afrika, og India ble det brukt skjell. I Japans føydale system baserte de seg på koku, en enhet for ris. På øya Yap i Stillehavet brukte de store rundt kalksteiner med hull i. Disse ble også brukt til å «betale» moralsk gjeld, altså fungerte det som et unnskyldningsmiddel i tillegg.

Sekelen

Sekel var en enhet for vekt og valuta, først brukt i Mesopotamia en gang rundt år 3000 før vår tidsregning. Sekelen refererte til en særskilt vekt for byggkorn, som igjen var knyttet til andre verdier i et metrisk system som sølv, kopper, bronse og lignende. En sekel var opprinnelig både en enhet for valuta og en enhet for vekt. Den israelske valutaen ny israelsk shekel er en videreføring av dette navnet.

Den første mynten

Den første kjente mynten ble produsert i Lydia i Hellas på slutten av 600-tallet før vår tidsregning. Den var laget av elektrum, som er en legering av gull og sølv. Omtrent samtidig oppsto mynter i både Kina og i Indus-dalen, tilsynelatende helt uavhengig av hverandre. Historikere mener den greske staten produserte myntene for å kunne betale leiesoldatene sine. Samtidig begynte de å kreve skatt fra de erobrede områdene i samme enhet, som tvang innbyggerne i disse områdene til å selge varer til de greske soldatene. Grekerne var glupe sånn sett.

De moderne bankene

Det moderne banksystemet kan spores tilbake til middelalderen og tidlig renessanse, nærmere bestemt til de norditalienske handelsbyene Firenze, Venezia og Genova. Dette var «handelsbanker» oppfunnet av italienere som handlet korn. Disse bankene ble brukt for å holde på penger mot en veksel. De lagrete kapitalfondene ble oppbevart med tanke på kornhandelen, men ble ofte brukt til bankenes egen handel i mellomtiden. Norges Bank ble opprettet av Stortinget i 1816.

Penger på papir

Med bankene kom seddelen. Den første pengeseddelen ble født i Europa på 1600-tallet, men den kan visstnok spores tilbake til Kina hele tusen år tidligere. Seddelen var en lur oppfinnelse da den var mye billigere å produsere enn mynter i metall. Men dette skapte igjen en ubalanse. Myntene hadde en egenverdi som gjenspeilet pengeverdien, men det hadde ikke den stusselige papirlappen.

Gullstandarden

Gullstandarden henger sammen med seddelproduksjonen. For at folk skulle ha tillit til seddelen, som altså i utgangspunktet bare var et verdiløst papirstykke, opprettet man gullstandarden. Et pengesystem som fastsatte at sedlene skulle ha en bestemt gullverdi.

Gullstandardsystemet dominerte verden fra rundt 1870-tallet til første verdenskrig, da store kostnader førte til at flere land trakk seg fra gullstandarden. I 1973 ble gullstandarden opphevet og penger hadde ikke lenger hadde noen forankring i det edle metallet.

Fiat-penger

Motsetningen kan sies å være fiat-penger. Fiat-penger er penger som ikke er sikret med underliggende verdier eller andre varer, slik som gull. Pengene er gitt av regjeringen ved fiat, som betyr «la det skje» på latin. Pengene har med andre ord den verdien utstederen sier at de har. Konseptet fiatpenger bygger altså på tillit, og dette ble brukt allerede på 100-tallet i Kina. I dag er de aller fleste penger fiat-penger.

Grensesprengende valuta

Euroen ble innført som elektronisk valuta 1. januar 1999 og som fysisk betalingsmiddel tre år senere. Poenget med den felles valutaen var å redusere kurssvingningene mellom valutaene i EU, og dermed oppnå monetær stabilitet i Europa. Euroen har den høyeste kombinerte verdien av sedler og mynter i sirkulasjon i verden. Den er dermed større enn den amerikanske dollaren. Av de 14 første medlemslandene som fortsatt er EU-medlemmer, er det kun Sverige og Danmark som ikke har innført euroen.

Plastikkpenger

Det er mye som har fungert som penger opp gjennom historien. Gull, steiner, skjell. I den elektroniske tidsalderen ble plastikkortet, farget i gull, sølv eller andre nyanser, det nye symbolet på rikdom. American Express var det første betalingskortet i Norge, introdusert tidlig på 1970-tallet, etterfulgt av Visa-kortet i 1977. Norge topper lista over kortbruk i verden, over 4,5 millioner Visa-kort ligger i lommebøker rundt om i landet i dag. En tiendedel av disse kortene er kredittkort.

Bitcoin

Bitcoin, eller kryptovaluta, ble først beskrevet i 2008, men bygget på forløpere fra 1990-tallet. Bitcoinen baserer seg på blokkjedeteknologi, som betyr at man kan overføre bitcoin elektronisk direkte til en mottaker, altså uten å gå via en bank. På samme måte som andre valutaer fastsettes bitcoin-verdien av tilbud og etterspørsel i markedet. Men en forskjell er at det ikke finnes noen sentralbank som påvirker verdien av bitcoin, og i tillegg svinger bitcoin mye i verdi i forhold til mer etablerte valutaer. Siden bitcoin er mer anonymt, brukes det også ofte av kriminelle. Som en følge av dette er mange økonomer kritiske til bitcoin.