En plass for oss alle

Christian Kongolo Kongolo visste allerede som barn at det var penger han ville jobbe med. Som 13-åring flyttet han og familien til Norge fra Den demokratiske republikken Kongo, og etter videregående var det helt klar for ham at han ville studere finans i utlandet, gjerne på et universitet der mangfold og praksis var viktige aspekt. Med en bachelor fra Hult International Business School i London, en master fra Hult International Business School i Boston, og arbeidserfaring fra Barcelona i sekken vendte han snuta hjem mot Norge. Det var her han ville bygge sin karriere, og med gode karakterer ogen del arbeidserfaring trodde han at han ville få seg jobb innen få måneder. Slik ble det ikke.

– Jeg tenkte at det var smart å komme tilbake da jeg enda var ansett som en «graduate», og at det dermed skulle bli litt lettere for meg å få jobb, men jeg slet med å få tilbakemelding på søknadene mine. Det hjalp heller ikke at teamene hos de selskapene jeg søkte hos, for det meste besto av hvite menn. Det ble lett å spørre seg selv: «Er det virkelig derfor?».

Ikke nok arbeidserfaring i Norge

Nesten et helt år gikk før Christian endelig fikk et jobbintervju. Det var ikke lett å gå arbeidsledig i så lang tid, hverken fysisk eller psykisk. Ikke fikk han svar på søknadene sine, og siden han hadde bodd i utlandet oppfylte han heller ikke kravene for å få støtte fra NAV.

– Jeg klarte meg fordi jeg hadde spart opp penger på forhånd. Men hva med de som ikke kan spare noe som helst, enten på grunn av familie, helse eller andre ting? For å holde meg relevant skaffet jeg meg en frivillig praktikantstilling. Da jeg etter hvert ble innkalt til et intervju, fikk jeg ikke jobben fordi jeg ikke hadde nok arbeidserfaring her i Norge. Da begynte jeg å kjenne på desperasjon og sinne.

Selv etter mange runder med skuffelse forsøkte Christian å minne seg selv på at han var flink. Hver gang han ikke fikk en jobb, forsøkte han å ikke være for hard mot seg selv, og heller prøve å være glad på vegne av personen som fikk jobben.

– Når jeg gikk fra å tenke konkurranse til å tenke at det er en plass der ute for oss alle, hjalp det meg med å finne indre ro – og når man finner indre ro, blir det ofte enklere å finne en god løsning.

En idé begynte å spire i Christian. Han lovte seg selv at da han fikk seg jobb, skulle han starte en organisasjon med hensikt om å hjelpe andre i liknende situasjoner som ham selv. Med et kaldt hode skrev han en epost til en gammel kjenning og spurte om hun hadde noen råd til jobbsøking og intervjuprosesser. Tipsene han fikk i svar skulle vise seg å hjelpe, for etter noen intervjurunder ble Christian referert til EY – et internasjonalt konsulentselskap – og fikk seg endelig jobb. Etter to år i EY var tiden inne. Han var klar for å lufte planene sine med sjefen.

Finans4alle

Historien om Finans4alle starter samtidig som Christians karriere. Finans4alle er en ideell organisasjon som jobber med å fremme og øke mangfold i finansbransjen i Norge. Inspirasjonen har han hentet fra det trege startskuddet på sin egen karriere, og andre mennesker i lignende situasjoner. Ofte møter han tungt akademisk utdannede kvinner og menn med innvandrerbakgrunn som ender opp som taxisjåfører eller renholdere. Selv Christians egen far har bakgrunn fra finans som han i dag ikke får brukt.

– Så langt har vi kartlagt noen årsaker til at mange med innvandrerbakgrunn sliter med å komme seg inn i finansbransjen. Det dreier seg hovedsakelig om integrering, representasjon og nettverking. Tenk deg at du flytter fra Kongo til Norge – du kjenner ingen, og må starte på nytt. Tenk deg så at du har en høy utdanning, men at utdanningen din ikke blir godkjent i Norge. I noen tilfeller kan til og med godkjente utdanninger anses som «ugyldige» av arbeidsgiveren. Vi tror at dette for det meste skjer på grunn av fordommer, og vi ønsker å forebygge disse stigmaene.

Et digitalt safe space

Teamet i Finans4alle består i dag av Christian og nestleder Marie Skara. Han er leder og visjonær, hun er nestleder og realist. Sammen sørger de for fremdrift og for strukturerte strategier for å fullføre målene de setter seg.

– Det er viktig å ha støttespillere. Et av mine favorittordtak kommer fra Afrika og lyder: «Vil du gå fort, gå alene. Vil du nå langt, gå sammen». Det er klart at du kan få til mye alene, men om du møter veggen – hva gjør du da? Hvis du kan finne noen med den samme lidenskapen, kompetansen og motivasjonen som trengs for å realisere visjonen, så er det gull verdt, sier Christian.

Sammen har aktivistduoen utviklet et mentorprogram som gir finansutdannede innvandrere muligheten til å veiledes av mentorer som allerede jobber i bransjen. Slik kan de lære hvordan systemet i Norge fungerer, og dermed lettere integreres. Har du flerkulturell bakgrunn og jobber innen finans i Norge, kan du i tillegg bli medlem i Finans4alle Club, et safe space for karriererelaterte spørsmål og et møtested for veiledning og hjelp.

– Jeg har fantastiske kolleger, og jeg føler meg veldig trygg hos EY, men for noen er de kulturelle forskjellene såpass store at det man ikke vet hvordan man skal gå frem. I Kongo, for eksempel, er det ekstremt viktig å vise respekt for de som er eldre enn deg, og derfor tør du kanskje ikke å spørre sjefen din om visse ting. Har du et sted hvor du kan spørre om råd om akkurat din situasjon på jobb, kan det muligens gjøre ting litt enklere.

Stor kamp om talentene

I tillegg til Finans4alle Club og mentorprogrammet ønsker Christian og Marie å etablere et samarbeid med ulike universiteter og høyskoler, slik at de kan holde intensive kurs for finansutdannede arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. På den måten kan de få en gjennomgang av relevante fag, i stedet for å ta en hel utdanning på nytt, sier Christian.

– Etter kurset vil man få et sertifikat som kan brukes i forbindelse med jobbsøking. Det vil forhåpentligvis øke tilliten, og dermed sjansen for å lande en jobb.

Det fjerde og siste fokuspunktet for organisasjonen dreier seg om å skape dialog med de største selskapene innen private equity og venture capital, og forsøke å lande avtaler som tillater finansutdannede mennesker med innvandrer- og minoritetsbakgrunner å få 3-måneders praksisplasser i selskapenes finansavdelinger. På den måten tror Christian at spørsmålet om manglende arbeidserfaring kan løses, og samtidig gi selskapene muligheten til å bli eksponert for talenter med flerkulturell bakgrunn.

– Vi er i en situasjon nå hvor det er kjempestor kamp om talenter, og sånn sett ser jeg på en slik ordning som en win-win-situasjon for alle involverte parter.

Å snakke om mangfold er ikke nok

Mangfold er uten tvil blitt trendy, på godt og vondt. På den ene siden er det positivt at diskusjonen endelig er i gang, sier Christian. På den andre siden er det leit å se offentlige debatter om mangfold og flerkulturell representasjon der ingen i panelet faktisk har flerkulturell bakgrunn. At det ikke finnes flerkulturelle personer med relevant kompetanse til å bidra i debatten er høyst tvilsomt. Dermed kan man lure på om slike debatter er blitt til en slags klubb der de samme menneskene blir invitert til å uttale seg gang på gang. Spørsmålet er om man snakker om mangfold bare for å tikke av på en boks.

– En del av arbeidet handler om å holde de som bruker begreper som mangfold og likestilling som en del av sin retorikk, ansvarlige. Jeg spør meg selv hele tiden; hva kommer til å skje med mangfoldsarbeid når mangfoldsbølgen har passert? Bruker man slik retorikk kun som en slags markedsføringsstrategi – som mangfoldswashing – eller vil bedriftene faktisk følge opp og ta grep? Det holder ikke å bare ramse opp det man har gjort for å oppnå mer mangfold på sin arbeidsplass. Det er minst like viktig å snakke om hvorfor meget suksessfulle, internasjonale selskap ikke har jobbet med mangfold før i 2022.

Inkludering eller markedsføring?

Betydningen av ordet mangfold kan variere fra kultur til kultur og fra person til person. Hva man legger i ordet, har stor betydning for diskusjonens verdi, og hvem som tjener på den. Christian har lagt merke til at her i Norge brukes ordet primært i debatten om likestilling mellom menn og kvinner. Han har reflektert mye rundt hva som kan være grunnen til det.– Sammenlignet med mange andre land, der kvinner i arbeid ikke er like vanlig, er det en norm at kvinner her i Norge jobber og tjener penger. Har man penger, er man en potensiell kunde. Derfor har jeg lurt på om måten ordet mangfold blir brukt på her – som ofte ikke dreier seg om etnisitet, men kjønn – handler om markedsføring. Bedriftene markedsfører mot de med penger, og da blir arbeidende kvinner, som gjerne bryr seg om likestilling, adressert først. Mennesker med minoritets- eller flerkulturell bakgrunn, som egentlig burde bli adressert, havner nederst på rangstigen, fordi de ofte ikke har gode nok jobber og høye nok inntekter til å være en målgruppe for markedsføringen.

Bortkastede ressurser

Å komme til et nytt land – kanskje som flyktning – og muligens bli tvunget til å påta seg en jobb som ikke reflekterer ens kompetanse og kvalifikasjoner, er ikke enkelt. Det gjør noe med deg mentalt, sier Christian, og det kan bidra til å skape en spiral av destruktiv tankegang. Også fordommene mot folk minoritetsbakgrunner kan bli forsterket på denne måten, nettopp fordi stereotypene blir bekreftet.

– Man kan utdanne seg på nytt, ja, men akademia er tungt, og de fleste selskap vil ha arbeidstakere med kun toppkarakterer. Kanskje var man den beste i klassen i hjemlandet, men på et nytt språk er det en helt annen sak.

– Hvordan tror du det påvirker ungdom, som ennå ikke har bestemt seg for hva de vil bli, å se så lite mangfold i bransjer som for eksempel finans?

– Min påstand, ut ifra hva jeg har sett, er at det er enklere for elever med minoritetsbakgrunn å tenke at finansverdenen ikke er noe for dem, fordi de ikke kan se folk som ser ut som dem i den bransjen. Kanskje ser de som oftest innvandrere eller folk med flerkulturelle bakgrunner jobbe i service-, transport- eller renholdsyrker, og da er det ikke rart at en selv ikke tør å sikte på finans. Man tror kanskje at ens fremtid er begrenset til visse yrker. Derfor ønsker vi etter hvert å sende mentorene våre ut til videregående skoler og vise at vi finnes. Vi har klart det – det kan du og.

Finansmannen og aktivisten Christian

Selv om arbeidet med mangfold er både bra og viktig, er Christian redd for at det kan komme i veien for at han blir ansett som en verdifull finansrådgiver, og at han blir stemplet som mangfold-Christian. – Jeg vil også at folk skal kjenne til at jeg – med min bakgrunn fra Kongo – jobber i finansbransjen. Jeg vil at folk skal vite at folk som ser ut som meg, er gode med tall, er gode nok i dialog med kunder, er gode nok kollegaer. Jeg vil ikke at bedrifter rekrutterer folk med minoritetsbakgrunn for å tilfredsstille en kvote, slik at de kan kalle seg mangfoldige.

Christian liker ikke å bruke ordet kamp når han prater om mangfoldsaktivisme. Det han ønsker, er å skape samtaler mellom alle involverte parter, der man kan være dønn ærlig dersom man er uenig i mangfoldsaspektet. Han forklarer hvorfor han tror enkelte velger å holder tilbake i slike diskusjoner, eller ikke klarer å redegjøre for argumentene sine.

– Jeg tror mange er redde for at deres forståelse av verden er feil. At en har brukt 20–50 år på å se verden på en måte som betviles av andre. Du har brukt alle disse årene på å bli den du er, og plutselig kommer det noen og setter et stort spørsmålstegn ved det. Men så lenge vi ikke tør å ha en åpen og ærlig dialog, vil vi kun – i beste fall – lindre symptomene, og ikke kurere sykdommen.

Nysgjerrighetens påvirkningskraft

Christian elsker å stille spørsmål, og som liten ble han kalt Mr. Question. Mennesket er ikke fiks ferdig, mener han – man er ikke statisk, og man utvikles på en eller annen måte hver eneste dag. Dersom alle turte å stille flere spørsmål, og turte å få ulike svar fra dag til dag, mener han at samfunnet hadde kommet mye lengre.

– Mange av problemstillingene vi møter i mangfoldsarbeid, kan løses ved hjelp av nysgjerrighet. Er jeg nysgjerrig, pusher det meg til å være litt mer sosial, til å ønske å lære om andre mennesker, og til å skru av mine ubevisste fordommer. Tenk at en dialog kan bidra til at en kan møte seg selv i døra? Nysgjerrighet er utrolig verdifullt, og kan hjelpe deg med å være til stede. Og når du er til stede, er du i stand til å finne relevante, langvarige løsninger som treffer alle.

There is no free lunch on Wall Street

Ifølge Christian er det flere ting vi kan gjøre for å oppfordre unge med minoritetsbakgrunner til å oppsøke utdanninger og karrierer innenfor finans eller annen høyere utdanning. Det viktigste er at de voksne følger opp barnas interesser på skolen, slik at de får muligheten til å utvikle seg, finner lesestoff og bli dyttet i en relevant retning. Han ser for seg at Finans4alle en dag kan samarbeide med ulike skoler om å skape et digitalt bibliotek der unge med innvandrerbakgrunn kan finne informasjon om finans, om de ønsker det.

– Jeg er en person som tror på klisjeen om at «there is no free lunch on Wall Street». Man må jobbe for de tingene man ønsker – ingenting er gratis. Samtidig hjelper det ikke å jobbe veldig mye og hardt, uten å vite hva man jobber mot. Derfor må kriteriene fra arbeidsgiverne være klare, tydelige og synlige, slik at du kan gjøre deg bevisst på hva som kreves av deg som arbeidstaker.

Christian har store ambisjoner for Finans4alle. Han vil at organisasjonen skal spille en sentral rolle som støttespiller i næringslivet, og være en aktør bedrifter kan oppsøke dersom de har spørsmål om mangfold eller ser etter talenter med innvandrerbakgrunn. Samtidig innrømmer Christian at han egentlig håper at Finans4alle ikke vil eksistere om noen år.

– Vi jobber jo mot å løse et spesifikt problem, og forhåpentligvis når vi det målet. Når vi gjør det, er det mulig at Finans4alle som institusjon vil kunne fortsette å eksistere, men i en annen drakt. Kanskje vi en dag kjemper for folks lønnsrettigheter? Men enn så lenge kjemper vi for å øke mangfoldet i finansbransjen, og håper på å bli ferdige med det innen få år.