Å våge å satse på drømmen

Malin Påve Solberg driver et økonomiselskap rettet mot offentlig sektor, hvor hun har kurs og konsulenttjenester. Hun har også skrevet Finanshåndboka. Forretningsplanen skrev hun i sin første fødselspermisjon - men hun var ikke klar til å starte opp før i den andre. 

Å hoppe ut i det ukjente kan være både skummelt og spennende på samme tid. Vi ønsker oss ikke økonomiske problemer eller ustabilitet, spesielt ikke når vi har barn og trenger at en normal hverdag opprettholdes i så stor grad som mulig.

– Kvinner er ofte ekstra opptatt av trygghet og av å minimere risikoen, sier Solberg. Dette underbygges av statistikken. Det er færre kvinner enn menn som starter opp sin egen bedrift. Selv om det føles skummelt, finnes det måter å starte opp på som gjør at du ikke må ta så høy risiko.

Det som kan hjelpe, og som Solberg gjorde, var å prate med andre i samme situasjon:

– Det er mange som har gjort dette før deg. Alle sier at det er mulig, selv om det kan være vanskelig i perioder.

Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjorde

– En måte å redusere fallhøyden på, er starte opp mens du beholder jobben. Det du starter med kan i mange tilfeller være en spennende sidejobb. I praksis kan du si at dagjobben betaler regningene dine, mens du bruker tid på den usikre fasen, bygger deg en kundekrets og gir deg selv lov til å prøve og feile uten at det går ut over den vanlige jobben. Det er mange oppgaver du kan gjøre før drømmen din tar så mye tid at du ikke har tid til begge deler, sier hun.

Malins tidligere arbeidsgiver tillot henne ikke å drive innenfor samme felt med eget firma, så hun hadde en ganske lang drøfting med seg selv om hva som var den rette tiden for å ta spranget.

– Det finnes mange unnskyldninger for ikke å starte opp, uansett hvilken livsfase du er i. Enten du er 20 og føler du kan for lite, i 30-årene med småbarn som skal ha tryggheten, eller i 50-årene og begynner å lukte på pensjonisttilværelsen. Du får aldri et tidspunkt som passer bedre enn akkurat når du begynner, sier Malin, som ser tilbake på en småbarnstid i oppstart av et firma som nå har flere ansatte og samarbeidspartnere.

Det er ikke lett, men det er verdt det!

– Den største arbeidsgiveren i Norge er små- og mellomstore bedrifter. Og det er mange av oss, i mange forskjellige livssituasjoner. Nå skal jeg ikke rosemale bildet, for det kan være både skummelt og skikkelig slitsomt. Men det er verdt det, sier Solberg.

– Det er klart vi kommer opp i utfordrende situasjoner, som når ungene spyr i kryss og du vet at du har en deadline som er faretruende nær. Man kan le litt av det etterpå, men de beste historiene er ikke så veldig morsomme når du står midt i dem. 

Prioriteringer

– De som får til mye, har ikke flere timer i døgnet enn andre. De prioriterer hardt. Det betyr ikke at du skal stå på til du stuper, men det kan være perioder hvor du må velge bort ting du syns er hyggelige, for å gjøre det som tar deg videre i bedriften, eller for å rekke å levere det du skal til kundene dine, konstaterer hun.

En lavthengende frukt er å bruke litt av tiden som ellers ville gått til sofa og Netflix, selv om det også noen ganger er nødvendig.

– Det blir mest sannsynlig noen kvelder på jobb. Mange ganger trenger vi å omstille oss kjapt. Å sitte med jobb mens ungen som er hjemme fra barnehagen ser på NRK Super på iPaden er en kjent situasjon for oss alle, enten vi har poden med på kontoret eller vi har kontoret hjemme i stua, sier hun.

– Det føles som om det er altfor mange planleggingsdager i barnehagen, og de kommer aldri på et godt tidspunkt. For meg funker det å ha med meg barna på kontoret. Men de lærer at de er en del av noe større på den måten, at man må prøve litt selv før man får hjelp, og at alt er mulig. 

Ja til “why”, klesvaskmaraton og posekake

– Vi kan ikke prioritere alt samtidig, det er jo ikke prioritering. Da får vi ikke gjort noe. Det er helt ok å utsette ting som kan gjøres senere. Klesvaskmaraton når haugen blir for stor, er logisk om du har studert logistikk. En kokk sa en gang «Det går an å lage bedre brownies enn toro-brownies, men de blir ikke SÅ mye bedre at det er verdt innsatsen.» Og Toro langpannekake er til og med glutenfri, to veldig gode og tidsbesparende alternativer der altså, smiler Solberg.

Men hva får du igjen for å følge drømmen? 

– Det er en grunn til at de amerikanske guruene snakker så mye om å finne ditt “why”. Dette er grunnen til å stå opp om morran når du har gode dager, og når du har dårlige dager. Akkurat hva det er, er opp til deg. Det kan være å tjene millioner, at du vil hjelpe kundene dine, eller frihet med laptopen på fanget på en strand langt borte fra åtte minus og snøstorm. Alle grunner er gode, så lenge din grunn er god for deg, sier hun.

– Men spørsmålet «Hvorfor gjør jeg dette?» kan være lurt å stille seg mange ganger, både før du starter opp og underveis i prosessen. For å være helt ærlig, er det for min del mer motiverende å høre resultater kunder har, enn pengene det innbringer. Men det er klart - uten penger, ingen business!

Det viktigste rådet

Malin har jobbet med mange bedrifter i oppstart og omstilling, og mener spesielt kvinner tar for lite penger for tjenestene og produktene de tilbyr. 

– Tiden og kompetansen din er verdt mer enn du tror! Penger er ikke farlig. Husk hvor mange flere du kan hjelpe, når du har nok penger til å betale både regninger og nye sko til ungene. Det kan være skummelt å ta den prisen man må ta for å ha en bærekraftig bedrift. Ofte kommer dette med en begrunnelse av at man ikke har råd til det selv. Vær modig, hopp i det og se, sier Solberg. 

Økonomen i henne jubler hver gang noen tør å ta den prisen de er verdt.