Kvotert inn? Gratulerer – da er du garantert kvalifisert!
Styrekvotering handler ikke om å sette inn kvinner i stedet for kompetanse, men om å sikre at dyktige kvinner får plass ved bordet.
Kvotert inn? Gratulerer – da er du garantert kvalifisert! Kvotering er et tema som engasjerer. Mange kvinner kjenner på en kvoteringsskam – en følelse av at de må bevise seg ekstra mye hvis de får en styreposisjon som følge av krav om kjønnsbalanse. Men hvorfor er det slik?
Kvotering nødvendig for å bryte vanens makt
Blir man kvotert inn, er man garantert kvalifisert – og vel så det. Styrekvotering handler ikke om å sette inn kvinner i stedet for kompetanse, men om å sikre at dyktige kvinner får plass ved bordet. Mange menn i styrerommet har ikke kommet dit gjennom en objektiv prosess. I realiteten har styreverv lenge blitt besatt gjennom nettverk og kjennskap. Kvinner må ofte «bevise seg» gjennom meritter, mens mange menn rett og slett kjenner noen som trekker dem inn. Er det mer legitimt enn kvotering? Kvotering kan være et nødvendig tiltak for å bryte vanens makt.
Kvinner skal aldri føle skam over å ta plass i et styre
For noen er kvotering et tveegget sverd – vi vil ha kvinner i styrene fordi de er dyktige, ikke fordi de er kvinner. Men samtidig: Hadde vi vært der vi er i dag uten kvotering? Ville vi hatt 43 prosent kvinnelige styremedlemmer i ASA-styrene hvis vi hadde ventet på «naturlig»utvikling? For min del er jeg fortsatt ambivalent til kvotering som prinsipp. Men én ting er sikkert: Kvinner skal aldri føle skam over å ta plass i et styre – uansett hvordan de kommer dit. Og om vi først snakker om veier inn i styrerommet, så burde kanskje flere reflektere over hvordan de havnet der. Hvorfor føler kvinner på kvoteringsskam, mens menn sjelden skammer seg over å bli rekruttert via nettverk? Er vi klare for en ærlig samtale om hvordan styrer egentlig settes sammen?
Artikkelforfatteren har et samarbeid med sjefredaktør Anna Paulsen om utmerkelsen Styrekvinnen 2024. Dette har ikke påvirket innholdet i denne artikkelen.
