Kvinnene som ikke lot seg stoppe  

I dag er det lett å ta for gitt at kvinner og menn har like rettigheter i samfunnet. Og selv om det fortsatt er et stykke igjen til vi har oppnådd full likestilling, har vi kommet veldig langt på vei – takket være de modige, sterke og inspirerende kvinnene som har gått i bresjen. Her har vi samlet ti av de mest markante kvinnene i norsk historie, damer som kjempet for det de trodde på, nektet å gi seg og krevde å bli hørt.  

1. Gro Harlem Brundtland (1939–)

Gro Harlem Brundtland er kanskje en av de mest kjente kvinnene i moderne norsk politikk. Hun var Norges første kvinnelige statsminister, og hun ledet landet i tre perioder, fra 1981 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. 

Brundtland er kjent for sitt arbeid for likestilling. Mulighet til å kombinere arbeid og familieliv, seksualopplysning og retten for selvbestemt abort var blant hennes viktigste kampsaker.  

Hun var også en pioner innen bærekraftig utvikling, og ledet den etterhvert så kjente Brundtlandkommisjonen, som ga oss den banebrytende rapporten «Vår felles framtid» i 1987. Brundtland har også vært en sentral figur i internasjonal politikk, blant annet som generaldirektør for Verdens helseorganisasjon.  

2. Fredrikke Marie Qvam (1843–1938)

Fredrikke Marie Qvam var en viktig kvinnesaksforkjemper på slutten av 1800-tallet. Hun var en pioner i arbeidet for kvinners rettigheter og i 1896 stiftet hun Norske Kvinners Sanitetsforening, en organisasjon hun ledet frem til hun fylte 90 år (!) i 1933. Med sine 50 000 medlemmer er Sanitetskvinnene i dag Norges største kvinneorganisasjon. Qvam arbeidet utrettelig for kvinners rett til utdanning og arbeid, og hun var en av de første kvinnene som krevde at kvinner skulle få stemmerett i Norge. Innsatsen hennes  bidro til at kvinner i 1913 fikk full stemmerett.

3. Gina Krogh (1847–1916)

Gina Krogh var en av de mest markante kvinnene i arbeidet for kvinners stemmerett i Norge. Hun var en aktiv deltaker i den tidlige kvinnebevegelsen og var med på å grunnlegge Norsk Kvinnesaksforening. I tillegg var Krogh en ivrig talskvinne for kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet, spesielt for kvinner i yrker som var dominert av menn. Hennes arbeid førte til store endringer i synet på kvinner i yrkeslivet.

4. Kristine Bonnevie (1872–1948)

Kristine Bonnevie ble Norges første kvinnelige professor da hun i 1912 ble utnevnt til ekstraordinær professor i zoologi. Hun var en pioner innen arvelighetsforskning og zoologi, og hennes doktorgradsarbeid om kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart la grunnlaget for hennes internasjonale anerkjennelse. Bonnevie beskrev nye arter og økte kunnskapen om det marine biologiske mangfoldet, samtidig som hun gjorde banebrytende arbeid innen cellebiologi. I 1911 ble hun den første kvinnen som ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og i 1946 ble hun tildelt St. Olavs Orden.

5. Camilla Collett (1813–1895)

Camilla Collett var en av Norges første kvinnelige forfattere som åpnet dørene for litteratur med feministisk innhold. Hennes mest kjente verk, Amtmandens Døtre (1854–1855), kritiserte den sosiale og juridiske undertrykkelsen av kvinner i det norske samfunnet. Collett var en tidlig talskvinne for kvinners rettigheter og hennes innsats i kampen for kvinner bidro til at kvinnekampen fikk mer synlighet i Norge.

6. Harriet Holter (1922–1997)

Harriet Holter var en norsk sosiolog som bidro til å bygge oppe kvinne- og kjønnsforskningen på 1970-tallet og fremover. Hun var en viktig figur i kvinnebevegelsen og en av de første som systematisk undersøkte hvordan kjønn påvirker arbeidsdeling i hjemmet og i samfunnet. Forskningen hennes bidro til viktige endringer i forståelsen av likestilling og familiepolitikk. Holter var også en aktiv deltaker i debatten om feminisme og likestilling i etterkrigstiden, og arbeidet hennes har hatt varig innvirkning på både akademisk forskning og samfunnsdebatt.

7. Anna Rogstad (1854–1935)

I 1911 ble Anna Rogstad, som var utdannet lærerinne, den første kvinnen som ble valgt inn på Stortinget – to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Hennes politiske engasjement var tett knyttet til kampen for kvinners rettigheter, og hun var en aktiv forkjemper for både stemmerett og likestilling. Rogstad arbeidet også for jenters og kvinners rett til utdanning på lik linje med gutter og menn, og hun var en viktig pådriver for at kvinner skulle få samme muligheter som menn i samfunnslivet. 

8. Betzy Kjelsberg (1866–1950)

Betzy Kjeldsberg er en ruvende skikkelse i norsk historie. Hun sto på barrikadene for kvinners rettigheter hele livet og hadde en viktig rolle i å forbedre arbeidsforholdene i industrien tidlig på 1900-tallet. Hun bidro blant annet til innføringen av 8-timers arbeidsdag, lønnet fødselspermisjon og et forbud mot barnearbeid.

Kjeldsberg var en pioner på flere områder som tidligere hadde vært forbeholdt menn. Hun ble Norges første kvinnelige fabrikkinspektør og banet vei for kvinner i yrker som tradisjonelt hadde vært dominerte av menn. Kjeldsberg var også den første kvinnen i Venstres landsstyre, hvor hun satt fra 1926 til 1938, og i 1919 ble hun den første kvinnen som talte på Den internasjonale arbeidskonferansen (ILO) i Washington, et viktig vitnesbyrd om hennes innflytelse på internasjonal arbeidslivspolitikk.

Fun fact: Betzy Kjelsberg regnes som den første kvinnelige syklisten i Drammen (!), og er dessuten oldemor til tidligere FRP-leder og finansminister Siv Jensen. 

9. Kim Friele (1935–2021) 

«Nå vil jeg ikke holde munn lenger!» Sitatet kommer fra Kim Friele, menneskerettighetsaktivisten som viet store deler av livet sitt til å kjempe for homofile og lesbiskes rettigheter. Friele var den første i Norge som stod åpent frem som lesbisk – i 1972 – i en tid da homofili utrolig nok både ulovlig og klassifisert som en psykiatrisk diagnose. Hun var en av grunnleggerne av Landsforeningen for Homofiles Frigjøring (senere kjent som FRI), og hun har vært en sentral skikkelse i kampen for likestilling for seksuelle minoriteter i Norge. 

Gjennom sitt modige arbeid bidro Friele til å avkriminalisere – og ikke minst – normalisere homofili, og vi kan takke henne for at vi i dag nærmest tar som en selvfølge at alle får elske den de vil.