Hvorfor er kvinner oftere utbrent enn menn?

Hvorfor klarte jeg ikke mer? Jeg hadde jo alltid klart å jobbe mye og lenge tidligere. Og da jeg ble utbrent måtte noen jobbe mer fordi jeg jobbet mindre. 

Etterhvert tok tomheten over den dårlige samvittigheten og skammen. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å trykke på pauseknappen.

Typisk flink pike og ja-menneske. 

Det hjelper ikke å være yogalærer hvis du fortsatt ikke lytter til kroppen. 

Og hvorfor heter det egentlig flink «pike»? Det er jo ikke kjønnsspesifikt å være pliktoppfyllende?

Likevel: Kvinner rapporterer oftere utbrent enn menn. Merk: rapporterer. Er det mørketall blant menn?

Jo mer jeg leser om utbrenthet, jo mer blir det tydelig at det kan være ulike grader av utbrenthet. Og de aller fleste er utbrent en stund før det faktisk smeller så hardt at de ikke klarer å stå oppreist.

Kvinner er mer uføre enn menn, jobber mer deltid enn menn, og har høyere sykefravær enn menn. Vi har noen hypoteser om kvinners sykefravær, men ingen vet eksakt årsaken til hvorfor vi har dobbelt så mye sykefravær som menn. 

I tillegg må fastlegen velge én hoveddiagnose når hen registrerer en sykemelding, selv om bildet kan være komplekst. Ofte er det en typisk høna og egget-situasjon. Har man vondt i kroppen fordi man er utbrent? Eller er man deprimert fordi man har vondt i kroppen? Det utgjør forskjellen på hvorvidt sykemeldingen sorteres under “muskel- og skjelettlidelser” eller “psykiske lidelser”.

Utbrenthet kategoriseres under sistnevnte. 

Utover dette ser vi at uførhet blant kvinner i alderen 35-44 år er i vekst. 

Vi vet at kvinners hormoner begynner å falle i samme periode, og det gjør oss dårligere rustet mot stress. Mange i denne gruppen ble ufør allerede i 20-årene, men vi vet lite om årsakene til at folk blir uføre etter fylte 30 år. 

Hvor mye spiller biologi inn i utbrenthet? 

Her er 10 dyrekjøpte tips fra mitt møte med lettveggen:

–Det er mange uunnværlige på kirkegården.

–"Et hvert ja må beskyttes av 1000 nei". 

– Det er fullt mulig å ta kontroll over egen kalender. 

– Hvis arbeidsmengden for teamet er for stor, så er det virksomhetsansvar, ikke et individuelt ansvar.

– Stress ser ikke likt ut for alle, og kan dermed ikke behandles likt.

– Restarbeidsevne bør utforskes og utprøves - det kan være en viktig del av tilfriskningsprosessen.

– Hjernen/måten vi tenker på endrer seg under overbelastning. Ikke til det bedre. 

– Mindre skjerm, mer pauser, mer bok, mer natur. 

– Alt er en prosess. Løsningene kommer ikke raskere av mer handling.

– Ha et bevisst forhold til hva jeg gir næring til (denne øver jeg meg mye på).

Kanskje det kan være til hjelp hvis du eller noen du kjenner lukter på veggen.