Badass ladies som endret vinbransjen

Baga baga Boom!

FILIPA PATO

Hun ble kåret til årets vinmaker i Portugal i 2020. Kanskje er hun en smule gal, i likhet med sin berømte far, baga-rebellen Louis Pato. Gal på en god måte. Gal som at hun ikke ser begrensninger i sin eksperimentering og søken etter å lage vin med sjel. Av druer ingen har hørt om. I et ukjent område. Filosofien er enkel: lage usminket, autentisk vin som uttrykker sitt jordsmonn.

Kjemikeren og vinmakerdatteren dro til Bordeaux, Mendoza og Australia for å spisse sine kunnskaper. I 2001 startet hun sin egen vinproduksjon med vinmarker spredt utover i Bairrada-apellasjonen i Portugal. Hvor familien har røtter. Gjennom å studere hver enkelt vinmark, den lokale vegetasjonen gjennom årstidene, soleksponering, jordsmonn, skogen omkring, fauna, vinstokkenes alder og hvordan hele naturen påvirker vinen, jobber hun holistisk i sin søken etter ærlig vin. Biodynamisk, fordi det stimulerer livet i jorda. Fordi hun mener biodynamisk smaker bedre og er sunnere. Noen av vinstokkene er opptil 130 år gamle. Eldre vinstokker gir mer konsentrerte druer – og viner.

Det var hennes far som så potensialet i den utdøende druesorten baga og gjorde den berømt. Se for deg en drue som smaker som en blanding av nebbiolo og pinot noir. Der har du baga. Filipa har bragt baga ett skritt videre og skapt sin egen stil som inspirerer andre vinmakere i og utenfor Portugal. Arbeidet hennes har gitt henne en slags rockestjerne-status i vinverdenen. Ikke rart noen av New Yorks beste restauranter har vinene hennes på menyen. Boom!

Avantgardisten i Mosel

SYBILLE KUNTZ

Året er 1981. Mosel er mest kjent for sine søte rieslinger og blå nonner. Sybille Kuntz overtar en liten vinmark i en av Mosels bratte, solfylte skråninger, etter sine foreldre. Den er for liten til å leve av, men Sybille har en visjon. Hun vil lage tørr, økologisk kvalitetsvin. Av druen riesling. Slekten hennes har i generasjoner livnært seg av å lage vintønner og jobbe i produksjonen av Mosel-vin for andre vinbønder. Hun visste hvordan en god riesling skulle smake. Mens kvaliteten på riesling i Mosel var dalende, tenkte Sybille: «Jeg kan lage bedre vin enn dette. Men da vil jeg gjøre alt selv.»

Sybille Kuntz er en pioner som gikk mot strømmen av søte Mose- rieslinger, og viste den mannsdominerte tyske vinbransjen hva riesling fra Mosel kan være: tørre, elegante jordsmonndrevne kvalitetsviner. Hvis man skal oppsummere Sybille Kuntz med ett ord, må det være kompromissløs. Hun bryr seg ikke om moter, bransjenormer og vinorganisasjoner, fordi hun nekter å la andre påvirke hvordan hun lager vin. Druene høstes for hånd i de bratte skråningene. Som en av de første i Moseldalen startet hun i 1990 den lange ferden mot konvertering av vinmarken til økologisk. Da vingården ble sertifisert økologisk i 2013, gikk hun ett skritt lenger og ble sertifisert biodynamisk tre år senere. De monokrome, minimalistiske etikettene har hun designet selv. Kontrasten er stor til de forvirrende, tyske etikettene med snirklete skrift. Fargen viser til druenes modningsgrad på høstetidspunktet. Den grønne etiketten er den tørreste vinen. Den oransje etiketten er en oransjevin. Funksjon fremfor form. Ribbet for jåleri. Slik som vinene hun lager. Druene og jordsmonnet taler for seg selv. Slik banet hun vei for det moderne Mosel, hvor økologiske og tørre rieslinger er blitt trenden.

Ildsjelen som gikk i bresjen for naturvin

ARIANNA OCCHIPINTI

I Italia er det tradisjonene som teller. Jo lenger syd, jo mer tradisjonelt og patriarkalsk. Hva skjer når en ung kvinne fra landsbygda på Sicilia taler den stolte vinbransjen midt i mot og bryter aller regler? Arianna Occhipinti startet med to tomme hender. I dag er hun en ikonisk representant for Italias nye generasjon vinmakere, som driver økologisk jordbruk og lager vin i pakt med naturen.

21 år gammel kjøpte hun sin første hektar vinmark. Hun ville lage vin, og hun hadde egne ideer om hvordan det skulle gjøres. Hun hadde lært mye av sin onkel, som driver den anerkjente vingården COS på Sicilia. Med ham som gudfar bygde hun opp sin egen lille vingård. Hun dro til Milano for å studere ønologi, og skapte furore rundt temaet spontangjæring. I dag er spontangjæring slett ikke kontroversielt, men på 2000-tallet brøt Ariannas tanker med det tradisjonelle. Slikt vekker følelser.

Arianna ble rikskjendis for sine økologiske viner. I dag har vingården hennes vokst til 34 hektar vinranker plantet med tradisjonelle, sicilianske druesorter. Ingen plantevernmidler, ingen tilsetning, alltid spontangjæring, lang skallmaserasjon, ingen sulfitt før tapping. Alle vinene er ufiltrerte. Dette er ikke funky-frekke naturviner som lukter promp og våt hund. Men klassiske, fyldige og fruktige viner med flott konsentrasjon. Skikkelig håndverk. Som man ikke kan la være å elske.

Den gule enken

BARBE-NICOLE CLICQUOT PONSARDIN

Ifølge legenden ga Madame Clicquot champagneflasker og glass til Napoleons soldater så de skulle beskytte vingården hennes. På hesteryggen kunne de ikke holde glasset samtidig som de åpnet flasken. I stedet dro de sabelen langs flaskehalsen så kork og flasketupp føk av. Slik oppstod sabling av champagne.

Madam Clicquot var en innovativ leder og begavet markedsfører som forandret en hel vinindustri. Hun var den første som lagde rosé champagne ved å blande i en skvett rødvin. Og hun oppfant remuage – en teknikk som fjerner bunnfallet og dermed gjør champagnen klar. Denne teknikken er i dag fundamental i produksjonen av champagne, så vel som all musserende vin laget på tradisjonell metode.

Barbe-Nicole Ponsardin giftet seg inn i Clicquot- familien i 1799. Da hun i en alder av 27 år ble enke, besluttet den unge moren å sette seg selv i spissen for sin avdøde manns forretning. Hun solgte bankvirksomheten og ullhandelen, og konsentrerte forretningen til produksjon av champagne. Hun omdøpte champagnehuset til «Veuve Clicquot Ponsardin». Veuve betyr enke på fransk. At en enke satte pikenavnet sitt på flasken, var skandaløst. Men enken stoppet ikke der. For å skille flaskene sine fra andres (på den tiden var alle champagne- etiketter hvite), valgte hun å trykke sine etiketter plommegule. Etter hvert lyktes hun i å eksportere sine gule champagne-flasker med klar vin til de mange fyrstehusene i Europa og den russiske tsaren. Dette ble åpningen til et eksklusivt marked og større salg. Forretningen blomstret. Hun ble kjent som «Grand Dame of Champagne». Det er hun fortsatt.

Snaddertips fra Urban Substans:

Occhipinti SP 68

BAKGRUNN

Strada Provinciale 68 er navnet på en gammel, romersk handelsvei for vin på Sicilia. Verdens eldste, sies det. Veien strekker seg forbi vingården og vinmarken som druene kommer fra. Derav det stedegne navnet. Nå som du vet hva SP68 betyr, kjenner du igjen bilskiltet på etiketten. Vinen er spontangjæret. Deretter har den modnet seks måneder i betongtanker før tapping. Betongtanker er ikke like tette som ståltanker, og har mindre porer enn eikefat. Dermed slippes det inn litt oksygen i modningsprosessen. Betongtanken puster, avgir ingen smak, men øker fargeintensiteten og mykner tanninene. Bare druematerialet skinner igjennom. SP68 er like rotekte som navnet.

SMAK

Tiltalende duft av mørke moreller, granateple, tørkede jordbær, røkelse, roser. Saftig smak av røde moreller, kirsebær, bitre urter, lakris, brent jord, kull, tyttebær, et snev av chili. Elegante tanniner. Balansert, ingen kanter som stikker seg ut. Lang.

ANVENDELSE

Kan med fordel serveres lettere avkjølt. Da strammer du den litt opp, hvilket denne vinen kler. Nydelig følge til lasagne, grillet kjøtt og bakte grønnsaker. Funker også til torsk.

Sybille Kuntz Riesling

BAKGRUNN

Ingenting er overflødig eller tilfeldig. Sybille har fargekodet etikettene sine i henhold til vinens smaksprofil og «Colors of Nature». Den grønne etiketten symboliserer moden, grønn frukt. Den er syrefrisk og klar. Du våkner opp. De andre vinene i porteføljen hennes bærer oransje, rød og lilla farger. Ikke ulikt hvordan druen riesling skifter farge jo lenger de får henge på druestokken. Form fremfor funksjon. Spontangjæring. Ståltanker. Filtrert.

SMAK

Parfymert, klassisk duft av knasende grønt eple, jasminte, lime, bringebær, pære og muskatnøtt. Presis smak av dryppende søte Granny Smith- epler, ingefær, nektarin, lime zest og et dryss av hvitt pepper. Lett som en fjær, men imponerende konsentrert. Intens, men ikke tung.

ANVENDELSE

Nytes kald i vintersola. Eller til heftig mat. Selvsagt sushi.

Filipa Patmmmmmo

BAKGRUNN

I sin søken etter ærlige, usminkede viner med personlighet, har Filipa latt seg inspirere av de gamle romerne i oldtidens Portugal. I stedet for eiketønner har hun latt vinen gjære og modne i store leirkrukker som er gravd ned i bakken for å holde stabil temperatur. Her har vinen ligget i seks måneder. Derav det kryptiske, latinske navnet «Post-Quercus», som betyr «etter eika». Ironisk nok. Mener hun at den antikke metoden å lage vin i leirkrukker er fremtiden, mens eiketønner tilhører fortiden? Eller var det omvendt? Druestokkene er 80 år gamle. Eldre vinstokker gir mer konsentrerte druer.

SMAK

Det er noe litt vårlig ved denne vinen. Fresh og ærlig saftig. Lett og frisk duft av moreller, kirsebær, roser, blåbær og et dryss pepper. Saftig og elegant smak av bærfrukt, roser og fine jordaromaer som runder av i en lett syrlig, men delikat avslutning. Avslepne tanniner. Bare 11,5 % alkohol er sympatisk. Gi den gjerne 30 minutter i dekanter.

ANVENDELSE

Pur nytelse. Grillet fisk eller lyst kjøtt med crunchy grønnsaker. Prøv den også til kremete, hvite oster.

Clotilde Davenne

BAKGRUNN

Clotildes vingård og første vinmark heter «Les Temps Perdus», som betyr «tapt tid», og omkranser huset hennes. Hun ble advart mot å kjøpe vinmarken, den var bortkastet tid, sa de lokale. Men Clotilde så potensialet. Jordsmonnet er Kimmeridge, samme som i Chablis (men uvanlig i Petit Chablis) og i Champagne. Hun hadde jobbet i 17 år hos en kjent vinmaker. Nå ville hun lage sin egen vin. «Les Temps Perdus» var begynnelsen. Det skulle vise seg å ikke være bortkastet tid. I dag rangerer vinene hennes blant de fremste i Chablis.

SMAK

Ren duft av Granny Smith-epler, lime, hvite blomster, kalk. Frisk, syrlig og lettbent smak av sitron, grønne epler, hvit grapefrukt og pære med delikat, salt avslutning. Smyger seg elegant rundt i munnhulen.

ANVENDELSE

Nytes i lag med alt det gode havet har å by på. Men unngå for mye krydder og sødme i maten. Da gjør Chablis et mageplask.