Når skal du skifte jobb på grunn av stress?

Min venn, kokken, sparker til søppelspannet så lokket skvetter. Banner fordi hvitløken allerede freser i stekepannen, og han er ikke ferdig med å kutte opp alle tomatene, som også skal i pannen. Jeg betrakter ham, forbløffet over å se ham slik her. Det er langt fra første gang han har mistet besinnelsen på et kjøkken. Men her hjemme på kjøkkenet mitt er det bare oss to. En helt vanlig onsdag kveld i januar. Spaghetti pomodoro, enkelt og greit. Ingen grunn til hast. Saken er bare den at han er ikke her lenger.

Gammelt stress i ny kontekst

Han er tilbake i restauranten sin, der han har jobbet syv dager i uka i tolv lange sommersesonger på rad. Det er folk på alle restaurantens ti bord. Nå venter de på å få servert tre retter med vin. De har lest om denne rockestjernen av en kokk på Tripadvisor. Han gjør absolutt alle oppgavene i restauranten alene. Her jeg sitter og ser ham rase løs, er det gått fire måneder siden han stengte restauranten for vinteren. Men det har ikke kroppen hans fått med seg. Det er noe med alle tomatene som må kuttes før hvitløken brenner seg. De er et ekko av sommerens vanvittige arbeidspress. Ekkoet trigger stressresponsen i kroppen hans. Adrenalinet gjør ham aggressiv.

Hvorfor oppstår stress?

Richard Lazarus, professor i psykologi ved Berkeley, fant på sekstitallet ut at stress oppstår når det er en ubalanse mellom opplevde krav og ressurser. Dersom du for eksempel opplever at oppgavene i jobben din (krav) er for mange i forhold til tiden du har til å løse dem (ressurs), utløser dette en stressrespons i kroppen. Men det kan også være motsatt. For mange ressurser i forhold til krav kan også utløse stressresponsen. Typisk når du er overkvalifisert til jobben, eller det er en dårlig match mellom oppgavene dine og kompetansen du virkelig ønsker å benytte.

Automatisk stressrespons

Stressresponsen er en automatisk prosess i kroppen din. Du kan ikke styre den selv. Det er din spontane vurdering av ressurser og krav som utløser den, og dette skjer lynraskt. Da aktiveres det sympatiske nervesystemet av signaler fra hjernen. Det utskilles stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og etter hvert kortisol. Disse hormonene har i oppgave å styrke prestasjonsevnen din. Nå er du i beredskap. Straks du klarer å gjenopprette balansen mellom krav og ressurser, vil stressresponsen balanseres av det parasympatiske nervesystemet. Stresshormonene forsvinner ut av blodet ditt, og kroppen går tilbake til normaltilstanden sin.

Positivt og negativt stress

Stress er altså helt normalt, og stressresponsen er en funksjon du trenger for overlevelse og mestring. Vi snakker ofte om positivt stress – det skjerpende stresset du opplever når du er litt utenfor komfortsonen. Stressresponsen er på, for det er en ubalanse mellom krav og ressurser her. Men den er ikke uoverkommelig. Her er du i vekst, og dette er sunt! Du har kanskje kjent et rush av adrenalin idet du skal holde en presentasjon for en forsamling? Blir derimot ubalansen mellom krav og ressurser veldig stor, eller ubalansen varer over lang tid uten mulighet til å hente deg inn – vel, da snakker vi om negativt stress. Langvarig utskillelse av stresshormoner får negative konsekvenser for helsen og trivselen din.

Kronisk stress

Som du kanskje har gjettet, var historien om kokken et eksempel på negativt stress. Stresset han kjente på i restauranten sin, var så overveldende, og det hadde vart så lenge, at det hadde dannet seg et fast reaksjonsmønster i hjernen hans. Det skrudde automatisk på stressresponsen selv når han befant seg i situasjoner som ikke krevde spesielt mye av ham. De hadde bare visse likhetstrekk med arbeidssituasjonen i restauranten. Det vil føre for langt å beskrive her hva som faktisk skjer i hjernen for at slike mønstre etablerer seg. Det holder å påpeke at negativt stress kan bli kronisk når det har vart lenge. Ikke minst fordi stress har så mange negative konsekvenser (både fysiske, psykiske og adferdsmessige) som virker forsterkende på stresset.

Kjenn dine egne tegn på stressFor å mestre stress må du kunne kjenne igjen tegnene på stress når det oppstår. Stress har fysiske, psykiske og adferdsmessige tegn.

Tenk tilbake på en situasjon som skapte mye stress for deg: Hvordan merket du stressresponsen i kroppen, tankene og følelsene dine? Hvilke endringer i adferden din kan du huske?

Skriv gjerne ned disse tegnene for deg selv.

Kjenn dine typiske triggere

Det er vanlig at enkelte situasjoner særlig kan trigge stress hos deg.

Når du tenker tilbake på situasjoner du har opplevd som spesielt stressende, hva har de felles? Hva var de ytre omstendighetene dine? Hva var de indre omstendighetene?

Kunsten å mestre stress handler også om å lære å ikke reagere på triggerne dine, men heller respondere på en hensiktsmessig måte. Det er lettere sagt enn gjort! Men det er ingen umulig oppgave. Det er dette du må få til om du ikke ønsker å bytte jobb eller yrke.

Miljøskifte kan være nødvendig

For noen blir reaksjonsmønstrene på stress så fastlåste at de føler seg tvunget til å bytte jobb, eller til og med yrke. Kanskje er det så mange triggere i kokkens arbeidssituasjon som skaper stress, at jobben med å avlære reaksjonsmønstre blir for stor. Det hjelper ikke å begynne å jobbe på et annet kjøkken. Arbeidet og miljøet blir for likt. Men det er vel så vanlig at mine coaching-klienter gjør et fullt karriereskifte fordi kilden deres til stress er rammebetingelser i jobben de ikke kan endre på. Og det strider mot deres personlige overbevisninger å skulle endre sin reaksjon på rammebetingelsene. Da snakker vi om en verdikonflikt.

Verdikonflikter skaper stress

Under de fleste stressutfordringer ligger det en eller flere verdikonflikter på lur. Du befinner deg i en verdikonflikt når du må handle på tvers av dine personlige overbevisninger om hva som er rett og galt. La oss si at du er sykepleier, og en av dine personlige verdier er å vise omsorg for de syke. Men så tillater ikke arbeidsmengden at du kan ta deg tid med pasientene. Du må være kort mot eller til og med avvise mennesker som er redde og usikre, og som trenger mer omsorg. Da står du i en verdikonflikt.

Ny forståelse av verdier

Noen ganger er det mulig å løse verdikonflikter. Du kan endre måten du tenker om konflikten. For eksempel kan sykepleieren finne forsoning i at hun tross alt gjør et veldig verdifullt arbeid, selv om hun ikke alltid strekker til slik hun skulle ønske. Men andre ganger går det bare ikke an å omskrive historien du forteller deg selv. Du kan rett og slett ikke stå inne for måten du må jobbe på. Eller bedriften du jobber for bidrar ikke i samfunnet til noe du identifiserer deg med eller synes er viktig.

På tide med et jobbskifte

Dine personlige verdier er ganske stabile livet gjennom. Du kan ikke bare bytte dem ut. Og det er faktisk kritisk for trivselen din at du får jobbe i tråd med dem. Får du ikke det, vil jobben framstå som meningsløs for deg. Verdiene dine henger gjerne sammen med dine største personlige styrker. De talentene og evnene som er ditt unike bidrag til verden. Brenner du inne med dem, kjenner du deg ikke autentisk i arbeidet ditt. Du gjør jobben uten innlevelse. Det er på tide med et jobbskifte – eller til og med et karriereskifte – når jobben du har i dag, ikke harmonerer med det du synes er viktig her i livet. Når du ikke får sette ditt personlige preg på arbeidet du utfører.

Hvordan gjøre et karriereskifte?

Kanskje tør du ikke å gjøre et karriereskifte du innerst inne vet er nødvendig. Det er synd, for det ender som regel i et vondt og langt sykefravær som får helsemessige, karrieremessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Et karriereskifte er faktisk ikke så vanskelig som du tror! Dessuten må du være forberedt på å endre dramatisk på måten du jobber på i den tiden vi lever i nå. Den lineære, stabile karrieren er i ferd med å forsvinne, enten du liker det eller ei. Det du trenger for å skifte karriere, er en bevissthet om hvem du er, hva du kan og hvor du vil. Du må kunne se overføringsverdien i kompetansen din til nye områder. Og du må tørre å være en nybegynner igjen, med bratt læringskurve og sult på ny kunnskap. Men kom igjen! Det klarer du!