Stressmestring: Fem strategier for å senke stressnivået

Stress er en naturlig del av det å være menneske. Stress hjelper oss å mobilisere krefter og energi, og gjør oss i stand til å møte store og små utfordringer i hverdagen – for eksempel å løpe de siste meterne for å rekke bussen du egentlig kom for sent til.

So far, so good. Problemet oppstår når vi opplever press og krav fra omgivelsene som er større enn det vi har ressurser til å mestre. Vi snakker da om negativt stress – og om du opplever negativt stress over tid kan det få negative følger for helsa. 

En vanlig helseplage 

Stress påvirker hele kroppen. Du vet sikkert godt hvordan kroppen din reagerer på en akutt stressende situasjon – for eksempel når du står i kassa og skal betale, og treåringen legger seg ned på gulvet i butikken og hyler av full hals. Plutselig føler du deg svett, pulsen raser og munnen er knusktørr. 

Hva da med reaksjonene som knyttes til langvarig eller kronisk stress? De er ofte mer diffuse, og kan gi seg utslag i alt fra hodepine og muskelspenninger til urolig mage, angst, konstant bekymring og lite energi – uansett hvor mye du hviler. 

Reduser stressnivået med disse 5 grepene

Heldigvis er det mye du kan gjøre for å unngå å havne i en situasjon der stresset blir så stort at du ikke lenger kan håndtere det. Disse tipsene ser kanskje banale ut, men faktum er at de alle er utrolig viktige for å regulere stress. 

Sørg for å sove nok

Første bud er rett og slett å prioritere søvn.  God og nok søvn helt grunnleggende for at kroppen skal fungere normalt, og at vi skal ha det bra. Søvn gir kroppen og hjernen tid til å restituere og reparere seg selv – en livsnødvendighet med andre ord. 

Perioder med mye stress fører ofte til at du sover dårligere. Kroppen så aktivert at den ikke klarer å slappe av. Det er lett å bli liggende våken og kverne på tanker og bekymringer, og spenninger i kroppen bidrar også til at det er vanskeligere å sovne. 

Lag søvnrutiner hvor du legger deg og står opp til ca. samme tidspunkt hver dag. Sørg for å ha et mørkt og stille soverom, og legg elektroniske duppedingser som mobil og Ipad igjen utenfor.  

Ta småpauser gjennom dagen

Etter en hard treningsøkt er det viktig å hvile, ikke sant? Det samme gjelder for hjernen. Dersom man ikke tar jevnlige avbrekk – for eksempel fem minutter hver time – faller konsentrasjonen, kreativiteten og produktiviteten, og man får gjort mindre. Sørg derfor for å ta småpauser i løpet av arbeidsdagen hvor du ikke er på skjerm (vi vet det er fort gjort å dra opp mobilen, men da får ikke hjernen slappe av!), enten det er å skravle litt med en kollega eller stikke på nærmeste kafé å kjøpe deg en kaffe.  

Gå turer – gjerne i skogen 

Vi vet at fysisk aktivitet gjør at vi sover bedre, har mer energi og reduserer stress. Vi vet også at bare det å være ute i naturen 20–30 minutter reduserer stresshormoner betraktelig. Japanerne har til og med et begrep for velvære vi føler i naturen: shinrin yoku – som direkte oversatt betyr «skogsbad». En tur i skogen (eller parken for deg som bor i byen) er et enkelt tiltak som gir stor effekt. Tips: Forsøk å gå turer uten musikk eller en podcast på øret. Da gir du hjernen mulighet til å la tankene vandre fritt. 

Prioriter kostholdet 

Alle vet at det er lurt å spise sunt. Allikevel er det fort gjort å ty til raske, ofte ultraprosesserte løsninger med mye fett og sukker i perioder med høyt stress. Sett av tid til regelmessige, gjerne råvarebaserte, måltider og drikk nok vann. Uten skikkelig drivstoff er det vanskelig for kroppen å fungere optimalt.

Si nei litt oftere 

Noen ganger er man nødt til å ta større grep for å redusere mengden stress i hverdagen. Det kan også innebære å si nei – selv om du egentlig er en «ja-person», og selv om aktiviteten i utgangspunktet er lystbetont. Bli kjent med deg selv og hvor grensene dine går. Det handler om å vite hvor mye du kan takle både mentalt, fysisk og emosjonelt, uten å presse deg selv for hardt. Å sette grenser er ikke et tegn på svakhet, men snarere et uttrykk for selvinnsikt og at du tar din egen helse og velvære på alvor.

Kilder: 

Norsk Helseinformatikk (NHI)

Forskning.no

Psykologisk.no