Ny i arbeidslivet? Her er 10 råd

#1 You're not the center of the universe (anymore)

I studietiden var hensikten å prestere på eksamen. Hverdagen var fleksibel og kunne tilpasses til egne preferanser slik at du presterte på eksamensdagene. 

Dette endres når du starter å jobbe.

I rollen som arbeidstaker er du et verktøy for verdiskapning. I praksis betyr det at du skal møte behovene til ledere, kollegaer og kunder. Bedriften betaler ikke bare for din tid, men for at du omsetter kunnskap og kompetanse til noe som andre er villige til å betale for. Dette kan oppleves som en kontrast til glansbildet presentert i stillingsannonsen og intervjuprosessen. 

Sannsynligvis ble du lovet en hel del før kontraktssigneringen, slik som “enestående kultur” og “store karrieremuligheter”.

Hverdagen blir neppe like Instagram-vennlig.

Dette er essensielt å forstå for å unngå skuffelse. Du må akseptere at hverdagen vil bestå av en del kjedelige oppgaver siden du starter nederst i hierarkiet. Samtidig kan det hjelpe på motivasjonen å spørre om hvordan de tilsynelatende kjedelige oppgavene bidrar til noe av større betydning. 

Dette er innsikt som erfarne ansatte vet, men som de kanskje ikke videreformidler fordi det er taus kunnskap. 

Ettersom du er historieløs på arbeidsplassen er du avhengig av noen forteller deg hvordan oppgavene bidrar til å nå bedriftens overordnede mål.

#2 Forbered deg på å bli en svamp

Nyansatte har en tendens til å gå i kjekt-å-ha-fellen, der hver dråpe av informasjon suges inn, som en svamp. Samtidig er det lite som skal til før informasjonen renner ut igjen i en travel oppstartsfase, uten tid til å bearbeide og sikre memorering. 

Selv om hjernen har prima lagringskapasitet, kan det bli utfordrende å huske korte beskjeder eller hvordan du utfører enkle grunnleggende arbeidsoppgaver.

Med tiden avtar heldigvis svamp-effekten, slik at det blir lettere å fokusere på den vesentlige informasjonen. Med dette i bakhodet anbefaler vi å holde kalenderen ganske åpen de første jobbukene. Det er helt normalt å være ekstra sliten i oppstarten.

#3 Få mest mulig ut av hilserunden

Rådet er spesielt til deg som starter karrieren i en stor bedrift. Kanskje virker det selvforklarende å hilse på folk, men plutselig har du truffet 400 mennesker før lunsj. Da er det fort gjort å bli småsvett.

Vi anbefaler at du tar eierskap til hilserunden og ser på det som trening i nettverksbygging. Small talk er en kunst, men det trenger ikke å være vanskelig. Tenk gjennom et par enkle spørsmål i forkant, og husk at alle liker å bli møtt med nysgjerrighet. 

Spør kollegaer om det er mye samarbeid mellom deres stilling og din. Dette er et godt første spørsmål fordi du raskt forstår om du skal lytte ekstra nøye eller ikke. 

Mange har mye å fortelle, så tren på å lytte. Du vil merke at folk liker å prate om seg selv.

Hilserunden er en pangstart for å bygge ditt profesjonelle nettverk. 

Start med å legge til kollegaer og andre du møter i jobbsammenheng på LinkedIn. Hovedmålet er ikke å runde 500 kontakter, men å bli kjent med kollegaene dine raskere gjennom å se hva de deler og interesserer seg i. 

#4 Vær bevisst på spotlight-effekten

Føler du at alle ser på deg? Opplevelsen av å være i sentrum for andres oppmerksomhet, selv om det ikke nødvendigvis stemmer, kalles spotlight-effekten. En typisk situasjon er de første gangene du famler gjennom kantina for å kartlegge matutvalget samtidig som du smådesperat leter etter kjente fjes å sitte med. Når den usynlige spotlighten skinner som verst i kantina, skyldes det at hjernen er utrygg og i high alert mode. Den søker etter det som er trygt, og forsøker å manøvrere deg gjennom ukjent terreng. Alle sansene er skrudd på.

Heldigvis kan din bevissthet rundt spotlight-effekten moderere i hvilken grad du føler at folk observerer deg. Det er naturlig å være litt redd for at andre skal se at du gjør feil, men du er bare ekstra påskrudd og skjerpet. Si til deg selv at alle i kantina er mer opptatt av kyllingsalaten enn deg, og flytt fokuset til omgivelsene.

#5 Lær deg stammespråket

Følelsen av å ikke forstå hva som sies, selv om vi snakker samme språk, er den enkleste forklaringen på hva som menes med stammespråk i jobbsammenheng. Stammespråket består av særegne beskrivelser og forkortelser som ansatte bevisst eller ubevisst bruker i dagligtalen. Et godt utarbeidet stammespråk forsterker følelsen av å stå litt utenfor arbeidsmiljøet som nyansatt. 

Dessverre er det umulig å pugge de særegne glosene som tilhører bedriften før du har startet der selv. Still derfor oppfølgingsspørsmål med en gang slik at du får med deg konteksten. Å innrømme at du ikke skjønner bæret trenger heldigvis ikke å ruinere selvtilliten, hvis du spør på en smart måte:

– Nå ble jeg nysgjerrig, kan du fortelle hva du mener med…

– Jeg trenger en kort faktaopplysning for å kunne henge med, hva er…

– Her er et ord jeg ikke forstår betydningen av i denne sammenhengen, hva betyr…

#6 Forstå organisasjonskartet 2.0

For å gjøre en god jobb må du forstå rollene til resten av organisasjonen. I alle fall såpass godt at du vet når det lønner seg å involvere andre for å løse arbeidsoppgavene effektivt. 

Et godt sted å starte er å få oversikt over det klassiske organisasjonskartet. La oss kalle det 1.0-versjonen: Kartet viser hvem som er ledere og medarbeidere i de ulike avdelingene. Slik informasjon finner du på det “offisielle” organisasjonskartet.

Minst like viktig er det å forstå den usynlige varianten som du må lage selv, nemlig organisasjonskartet 2.0. Dette kartet viser hvem som egentlig jobber sammen, og hvem som i praksis er beslutningstakerne med makt til å påvirke viktige avgjørelser. Det finnes alltid beslutningstakere uten offisiell ledertittel. Her snakker vi om kultur og politikk på arbeidsplassen. 

Det tar som regel tid å bli street-smart i bedriften, fordi det krever innsikt i mer enn stillingstitler og navn på avdelingene. For å virkelig kjenne bedriften trenger du å vite litt om personligheter, ferdigheter, erfaring, vilje til å hjelpe - og så videre. Dette arbeidet gjøres best fysisk på kontoret.

For å speede opp prosessen med å forstå de skjulte organisasjonsstrukturene, er du avhengig av å skape tillit til noen utvalgte kollegaer tidlig i oppstartsfasen. Spør gjerne lederen din om hvem som blir viktige relasjoner for din stilling. Hvis organisasjonskulturen tillater det, kan du bruke de første ukene til å invitere de mest relevante kollegaene til korte bli-kjent-samtaler. Hensikten er å knytte nettverk, i tillegg til å forstå deres ansvarsområder og oppgaver. Du kan få mye informasjon ut av en kort kaffeprat.

#7 Å være ny er ikke et one-woman-show: finn deg en fadder

Kanskje ender du opp med å føle at du har et usynlig “jeg reiser alene-skilt” dinglende rundt halsen de første ukene.

Hvis du ikke får tildelt en fadder, er det lov til å spørre lederen din om å få en kontaktperson som kan lære deg uskrevne regler og svare på spørsmål. For skolepensumet har ikke svaret på hva som er forventet oppførsel i ulike jobbsituasjoner, og det går heller ikke an å søke seg frem til fasiten. Det er også befriende å ha en venn som tar seg tid til en kaffepause og kan introdusere deg for kollegaer.

#8 Avklar forventninger oftere enn du tror

Ta initiativ til forventningsavklaring med leder. Manglende forståelse av hva som er forventet av deg kan skape mye usikkerhet. 

Viktige spørsmål: Hva blir du målt på? Hvilke oppgaver er viktigst? Hvem kan hjelpe deg i gang med oppgaven?

I tillegg er det greit å være bevisst på at arbeidspresset varierer mellom bedrifter. Hos noen kan oppstarten oppleves litt treg. For å unngå kjedelige dager bør du fortelle om ledig kapasitet til kollegaer. De vil ofte ha noen oppgaver på to-do-lista. Dette kan gjøres gjennom å flagge ledig kapasitet i møter eller i en e-post. Det er kanskje litt uventet at arbeidsgiver ikke fyller opp arbeidsdagen din, men det skjer overalt. Da blir det opp til deg hvordan du møter situasjonen. 

#9 Lær å håndtere en bezzerwisser (uten å bli en selv)

Du kan regne med å møte minst en Mr. eller Mrs. Know-it-all på arbeidsplassen. Noen som gjerne forteller deg en ting eller to om hvordan verden henger sammen, iført en lite likandes og overlegen stil. Du vil også oppleve at det som sies stemmer dårlig med din kunnskap om temaet. Det er både ydmykende og irriterende å bli møtt med en fortellerstil som impliserer at du ikke vet noe om saken, og burde lære av dem som kan noe.

Motgiften er å stille åpne spørsmål som indikerer et genuint ønske om å forstå andre perspektiv på saken. Da unngår du å bli den truende jyplingen som selv fremstår som en bezzerwisser.

Når noen forteller deg informasjon du allerede vet, er det naturlig å kjenne på utålmodighet. For å unngå dette må du mestre kunsten å lytte. Fokuser på å knytte kontakt gjennom å vise nysgjerrighet. 

Feilen bezzerwisseren gjør er derimot at hen hever seg selv opp, samtidig som hen gjør at du føler deg liten. Ikke fall for fristelsen og gjør samme feil. 

Du kommer lenger med åpne spørsmål og et ønske om å lære. Tør du vise sårbarhet og nysgjerrighet fremfor å belære kollegaer med mange års erfaring, oppleves du både smartere og blir sannsynligvis bedre likt.

#10 Oppsøk feedback

Slurv blir ofte oppdaget og de som tar for lett på oppgaver får gjerne kjapt tilbakemelding om å korrigere arbeidet. En perfeksjonist kan derimot gå under radaren. 

Ulempen med å være perfeksjonist er at du bruker tid på detaljer som verken gir merverdi for bedriften eller kunden. Dette er slitsomt for deg personlig, men det påvirker også arbeidsgiver negativt. 

Hver time du bruker på unødvendige detaljer, kunne blitt brukt på en annen oppgave. Et enkelt triks for å temme din indre perfeksjonist er å nærme deg sluttproduktet så raskt som mulig. 

Hvis sluttproduktet er en PowerPoint eller en rapport, så skriver du innholdet rett inn i malen med en gang. Istedenfor å først notere møysommelig eller gjøre research uten at du får startet på sluttresultatet. 

Lever fra deg utkastet når du mener det er 70 prosent ferdig for å få tilbakemelding på hva som må forbedres. Kanskje vil du oppleve at arbeidet er mer enn bra nok. Øvelsen er også en fin trening i å motta tilbakemeldinger uten å ta dem personlig. Evnen til å skille sak og person vil spare deg for mye hodebry i arbeidslivet.

Vi ønsker deg en fin dag på jobb!

_____________________________________________________________

Har du en mening du vil dele? En historie som fortjener å bli hørt? AW Magazine inviterer deg til å delta i ordskiftet. Send inn din kronikk eller kommentar, og bli en del av samtalen som former samfunnet. 

Send ditt innlegg til: debatt@awmagazine.no

Kommentar: 500 tegn til 3000 tegn.

Kronikker: Inntil 6000 tegn.