Vi kan ikke vente på Utopia

Du våkner om morgenen, du har god tid. Du mediterer, du gjør yoga, skriver i takknemlighetsdagboken din før du lager frokost sammen med små og store, unge og gamle. Du bor i kollektiv, enten med familie eller andre. Allerede før du har begynt å produsere noe, har du fått i deg mange av dagens livskvalitetsvitaminer. Du har beveget kroppen, du har vært til stede i nuet, du har vært et medmenneske og du har til og med kjent på takknemlighet. En næringsrik frokost er inntatt og du er klar for første fokusbolk. Du produserer og skaper i 90 minutter før du går en tur med et par andre som jobber på samme prosjekt. Før lunsj handler alt om å skape. Om “deep work”, som Cal Newport kaller det. Hjernen elsker å fokusere. Du kjenner du er i flytsonen, ingen forstyrrelser, bare fokus og mestring og skaping.

Kanskje du kjenner avsky når du leser dette, fordi det er så langt fra virkeligheten din? Eller kanskje du har sett at noe av dette er mulig å implementere i hverdagen din? Drømmen om det ideelle liv er ofte klisjefylt, men den inneholder også mange muligheter. Første skritt på veien er å tro at det er mulig.

I Utopia har menneskene igjen innsett hva som faktisk skaper gode løsninger, i det at vi får utvikle styrkene våre, vi får jobbe med det som gir oss mening, det som får frem det beste i oss. Vi har sluttet å kontrollere hverandre. Friheten viser seg å være best for både gamle og unge.

I Utopia er ikke hverdagen preget av separasjon. Vi er sammen igjen, på kryss og tvers av generasjoner. Takket være teknologi kan barna være med oss på jobb, vi kan jobbe med ulike ting – sammen. Vi ser altså en fusjon av arbeidsliv og skole. Vi har frihet til å bestemme egen arbeidstid, selvfølgelig med god kommunikasjon og noen virtuelle møteplasser hver uke. Arbeidslivet har fokus på å forsterke helse, empowerment og livskvalitet.

I Utopia verdsettes relasjonskompetanse, hull i CV-en og omsorgsroller høyere, ettersom de relasjonelle ferdighetene er vanskeligere å programmere inn i apper og lignende. Vi snakker ikke lenger om faglig tyngde eller kompetansebedrifter. I stedet verdsettes og utvikles faglig lekenhet og nysgjerrighet.

I Utopia preger bærekraft alt. Fra hvordan vi tar vare på oss selv hverandre til hvordan vi behandler planeten. Alle som jobber sammen, tar det som en selvfølge at livet skal leves i en rytme som er mer naturnær.

I Utopia stiller vi andre spørsmål, for eksempel: Hvordan kan vi gjøre dette på en enklere måte? Anerkjennelsen ligger ikke alltid i at jobb skal være et slit. Flyt, glede og mestring skal fylle dagene våre.

Jo bedre teknologien blir, jo mer tid bør vi ha til det som faktisk gir oss livskvalitet. Her er de fem hovedingrediensene i oppskriften på god livskvalitet:

• Bevegelse.

• Å lære noe nytt – livslang læring og utvikling. Kanskje vi kan bygge skoler og arbeidsplasser mer sammen? Kanskje vi kan involvere neste generasjon i idemyldringer? Kanskje vi har en dag i uken som bare handler om å lære, utvikle og studere, skifte mening og utforske?

• Være til stede, her og nå. Bruke sansene våre. Puste. Roe ned. Nyte.

• Bruke tid sammen med familie, venner, og nære fellesskapet og community-følelsen. Kanskje vi bor mer i kollektiv gjennom hele livet? Kanskje vi dyrker grønnsaker sammen? Kanskje vi jobber mer på kryss og tvers av alder?

• Prososiale handlinger, altså det å gjøre noe godt for andre.

Det er mange spørsmål som også dukker opp hos meg i det jeg skriver dette – om lønn, eierskap, hierarki, ledelse, makt og status quo. Jeg har ikke alle svarene. Men jeg er overbevist om at vi må ta noen grep. Stille flere spørsmål, tenke mer helhetlig, lage visjoner som er langt utenfor dagens boks om hvordan ting må være for å skape bedre dager for oss selv, hverandre og planeten.

For å komme oss nærmere beskrivelsen over må vi jobbe med egne tanker og holdninger til hva som faktisk er suksess. Hvordan ser dagene våre ut? Hva vil vi egentlig? Hva kommer vi til å være mest takknemlige for på våre siste dager? Vi må fylle de 168 timene vi har hver uke med noe som gir oss mening, glede og tilhørighet. Da ser vi flere løsninger, øker livskvaliteten vår, får bedre helse og presterer bedre. Men vi kan ikke vente på et utopia – vi må skape det selv.