Overgangsalderen traff Karianne med full kraft: – Kvinner må vite at dette er normalt

– På et punkt tenkte jeg “herregud, jeg har fått Alzheimers”. 

Men det skulle vise seg at alle symptomene Karianne følte på var overgangsalderen som hadde rammet henne med full styrke. 

Karianne er politiker, opprinnelig fra Alta, og tidligere ordfører i Øksnes kommune 2015 til 2019. Hun var kommunens første kvinnelige ordfører. Siden 2021 har hun vært vararepresentant til Stortinget for Nordland Arbeiderparti.  

Overgangsalderen, også kjent som menopausen, rammer alle kvinner, som oftest mellom 45 - 55 år. Menstruasjonen opphører, og man kan oppleve diverse symptomer i ulik grad. 

Hetetokter, nattesvette, humørsvingninger og søvnforstyrrelser er blant de vanlige symptomene. 

Mindre kjent er symptomene Karianne B. Bråthen opplevde, og forteller om. 

Trodde det var meg det var noe galt med

Hun er tydelig på hva hun mener: Kvinner trenger kunnskap om kroppens endringer gjennom livet. Hun påpeker at mangelen på åpenhet og forskning har gjort at kvinner føler seg alene i utfordringene. Selv var hun uforberedt på hvordan overgangsalderen skulle påvirke henne, både mentalt og fysisk. 

– Jeg begynte å tro det var meg det var noe galt med. Men sannheten er at vi har for lite kunnskap om overgangsalderen, både kvinner og ledere på arbeidsplassen, sier hun. 

Bråthen har dermed valgt å ta et personlig og profesjonelt oppgjør med dette. Hun har holdt foredrag og utviklet kurs for å øke bevisstheten rundt syklus, overgangsalder og kvinnehelse. 

– For meg handler det om å gjøre kvinner stolte av kroppene sine og fasene de går gjennom, fremfor å føle seg skamfulle eller utilstrekkelige. 

Har startet coaching 

Karianne har ikke bare tatt til orde for å avstigmatisere og opplyse andre om overgangsalderen. Hun er nå aktuell med kurset  Ny Start 45+,  et kurs for kvinner i overgangsalder som strever med lite energi, vektøkning og følelsen av å ha mistet seg selv. Hun håper hun kan nå kvinner som går gjennom det samme som hun har vært gjennom. 

– Du kan si at 2024 var året jeg fant tilbake til meg selv og tilbyr nå å hjelpe andre kvinner som ønsker en bedre overgang. Kjernen i alt jeg gjør er kunnskapen om kvinner, som jeg kombinerer med hva og hvordan spise, hvordan trene/være i aktivitet og hvile, samt tankemønstrene våre. For det er ikke til å stikke under stol at de fleste ser på seg selv som utgått på dato når man ikke henger med lengre. Det har vært så moro å se at det faller i smak, forteller Karianne. 

Overgangsalder som livets høst og vinter

Bråthen sammenligner syklusen og livet som kvinne med årets sesonger. Hun forklarer hvordan overgangsalderen representerer livets høst og vinter, en tid for endring, men også en tid hvor kreativiteten kan blomstre.

– Dette er fasen hvor du kanskje ikke tror like mye på deg selv, men samtidig er det her du kan skape store forandringer, sier hun.

Radikale løsninger

Bråthen mener vi trenger en kulturendring – både i arbeidslivet og samfunnet som helhet. 

Et av hennes mest radikale forslag er å innføre «overgangsperm» – en ordning som gir kvinner i overgangsalderen fleksibilitet og rom til å justere seg til de store fysiske og psykiske forandringene de opplever. Bråthen understreker hvor viktig det er å normalisere utfordringer som hetetokter, konsentrasjonsproblemer og tretthet i denne fasen av livet. 

Selv valgte hun å ta eierskap til slike situasjoner, noe hun illustrerer med en anekdote fra da hun som ordfører var på et møte i kommunestyret, hvor hun åpent fortalte om hvordan overgangsalderen hadde påvirket henne under en debatt.

– Jeg glemte hva jeg skulle si, og så sa jeg bare: «Nå får dere oppleve en kvinne i overgangsalder live. Gi meg to sekunder.» 

Oppfordringen hennes til kvinner som går gjennom det samme er å ta eierskap. 

– La oss eie det vi går gjennom – vi trenger å vise at dette er normalt, forteller hun.

Et tabu som koster

Bråthen peker på at flere kvinner også opplever store utfordringer knyttet til menstruasjon, som sterke smerter eller utmattelse. 

Hun mener dette ikke handler om sykeliggjøring, men om synliggjøring. Ved å forstå egne kroppslige prosesser kan kvinner selv tilpasse livsstilen og oppnå bedre resultater både privat og i arbeidslivet.

Hun beskriver hvordan menstruasjon ofte har blitt sett på som en byrde, når det i stedet er en periode som burde håndteres med omsorg – ikke bare av kvinnene selv, men også av samfunnet. For eksempel foreslår hun at arbeidslivet kunne tilpasses mer etter kvinners behov i perioder hvor smerter eller hormonelle svingninger påvirker evnen til å yte som normalt.

– Det største sykefraværet er blant kvinner, men vi har ikke greid å løse det. Kanskje må vi tenke radikalt for å få til endring, reflekterer hun.

– Vi må lære oss å bruke syklusen til vår fordel. Kanskje handler det om å justere treningsplaner eller arbeidsoppgaver etter syklusens faser, sier Bråthen.

Politisk og samfunnsøkonomisk problemstilling

Bråthen understreker viktigheten av en mer inkluderende kvinnehelsepolitikk. 

Når både samfunn, arbeidsliv og helsevesen får økt kunnskap om kvinnekroppens behov og utfordringer, kan man skape et bedre grunnlag for kvinner til å leve gode og produktive liv, også i overgangsalder. Hormonplastre og andre medisinske hjelpemidler peker hun på som et eksempel på tiltak som må gjøres tilgjengelige og synlige for alle som vil ha dem.

En annen grunnleggende barriere, ifølge Bråthen, er mangelen på åpenhet rundt temaer som overgangsalder og menstruasjon. Hun oppfordrer kvinner til å tørre å snakke om sine erfaringer, selv om det kan føles tabu i begynnelsen.

– Da jeg startet med å snakke om overgangsalder, visste jeg nesten ingenting selv. Jeg trodde det bare var hetetokter. Men når vi deler og lærer av hverandre, kan vi inspirere de som kommer etter oss. Her ligger en stor mulighet til å bli forbilder, sier hun.

Å sikre at kvinner blir i jobbene sine er ikke bare en likestillingssak, men en samfunnsøkonomisk nødvendighet. 

Karianne påpeker at det er avgjørende å beholde kvinner i arbeidslivet for å møte utfordringene som følger av den demografiske utviklingen. En stadig større andel av befolkningen blir eldre og går ut av arbeidslivet, mens færre kommer inn. 

– Vi må ta vare på og styrke arbeidskraften vi har – og kvinner utgjør en kritisk ressurs i denne sammenhengen. 

Kvinnehelse angår alle

Overgangsalderen er bare én del av et større bilde.

 Bråthen trekker frem hvordan kvinnehelse i mange år har blitt ignorert. Fra forskning på medisiner, til hvordan arbeidslivet er lagt opp, mener hun at kvinner ofte blir oversett.

– Jeg håper vi kan skape et samfunn hvor kvinner får større forståelse for kroppen sin og livets ulike faser. 

– Overgangsalderen er ikke slutten, det er starten på noe nytt, sier hun.

For Karianne Bråthen handler ikke arbeidet hennes bare om å gi kvinner en stemme, men også om å sørge for at vi som samfunn lytter. For endring starter med samtale – og med å tørre å ta plass. 

 Karianne er for tiden aktuell med kurset Ny Start 45+, et kurs for kvinner som strever med plager relatert til overgangsalder.