= undervurdert

I en bransje hvor det er mange spisse albuer og relativt vanskelig å få en fot innenfor, har Sandefjordsjenta Bahare Viken opparbeidet seg noen solide år med erfaring allerede som 27-åring. Hun har skapt seg et navn ved å være hardtarbeidende, nytenkende og fokusert. Men som ung kvinne og minoritet føler hun seg ofte undervurdert.

– I Det Nye var jeg nok en annen type redaksjonssjef enn det bransjen var vant til. Jeg kom ikke inn med en tyngde fra mote- og skjønnhetsverdenen. Jeg hadde ikke oversikt over de mest populære modellene eller klesmerkene til enhver tid. Fokuset mitt var på helt andre steder – jeg savnet mer mangfold i magasinbransjen og synes det var for få saker der man kunne lære noe nytt og få en bedre selvfølelse.

Bahare gikk ikke inn i bransjen med en motivasjon om å fjerne alle moteseriene. Men det var viktig å få være med på å påvirke i retning av et litt mer mangfoldig og selvtillitsbyggende produkt. Og som redaksjonssjef fikk hun nettopp denne muligheten.

– Jeg brukte for eksempel aldri modeller som kun var modeller, på coveret. Det var utelukkende jenter som hadde noe klokt og si og som representerte et mangfold.

Det er ikke forbrukernes skyld, det er bransjens

Forskning viser at det vi synes er finest, er det vi ser mest av. Bahare fikk hele tiden høre at det er tynne, hvite, blonde jenter med blå øyne som smiler i kamera som selger best – noe som må ha en sammenheng med at det er dette vi er mest vant til å se.

– Jeg håper en dag at det vi er mest vant til å se, er mangfold, og at underbevisstheten vår derfor lar oss bli tiltrukket av mangfold – også i magasinhylla.

Bahare har nå forflyttet seg til en annen bransje, men det samme fokuset følger henne.

– Jeg er skikkelig stolt av at NRK har så stort fokus på mangfold. Dette tror jeg bidrar til et mer inkluderende samfunn, kanskje i større grad enn vi tror. Samtidig kan det også være en utfordring på den måten at man fort blir tatt for å være kvotert inn som kvinne og minoritet. At man egentlig ikke er så flink, men at man blir satt foran skjermen fordi man ser ut som man gjør.

«Det å ha et utenlandsk utseende og å være en minoritet, kan jo også være en stor fordel»

Å være en ung kvinne i en bransje dominert av eldre menn, gjør at forventningene til deg senkes. Dermed blir det også lettere å motbevise og overraske. Bahare har lært å ikke ta til seg alt av holdninger og kommentarer, og heller tørre å ta plass og være litt krass hvis det trengs.

– Det er ganske interessant å observere hvordan måten man blir snakket til og oppmerksomheten man får, endres. Bare det å sitte i et møte og slenge ut noen tall om risikoanalysen til NASA sin neste oppskytning, kan få folk til å dette av stolen, sier hun.

– Ikke undervurder unge

Bahare jobber for tiden med en videoserie til stortingsvalget hvor de tar opp temaer som angår unge, men som ikke blir tatt opp i de store debattene. Målgruppen er unge som ikke er så interessert i politikk fra før. De blir ofte glemt i politikken, og de blir distansert ved at man snakker «om» og ikke «til». I en av episodene ser de nærmere på hvor grensa går på hva som er ytringsfrihet og hva som er rasisme. Er det vi som blir for lett krenka, eller er det loven som er for streng eller for snill?

Woke-bevegelsen

En ny bevegelse har vokst frem, og den omfatter den yngre generasjonen. Bevegelsen kalles ofte Woke-bevegelsen, og i Norge blir den ofte omtalt som «Generasjon krenka». Det er flere som hevder å være krenket, enten på vegne av seg selv eller andre. Dette har resultert i at selskaper eller kjente personer må unnskylde seg, trekke produkter, endre logo eller fjerne noe som har gått på TV tidligere. Mange mener denne generasjonen er for hårsår, og at de unge må tåle at historien blir stående, selv om den kolliderer med dagens normer og verdier.

Men det er to sider av saken, eller generasjonen. Den ene siden omfatter de som blir «lettere krenka» og som bidrar til at utdaterte – og ifølge dem selv, krenkende – begreper blir vurdert i nytt lys. Også har du den andre siden, som ikke bryr seg, men som likevel klager på at folk blir for lett krenka.

– Jeg mener at denne debatten har feil fokus. Det handler ikke om det er rasisme i Norge eller ikke, for det er det, men heller hvordan vi kan bidra til å forebygge det. Jeg kan ikke definere hva som er rasisme for deg, og du kan ikke definere hva det er for meg. Det er ingen som kan noe for eller kontrollere hva de føler på og ikke, sier Bahare.

Woke / Våken er et engelsk begrep som refererer seg til en bevissthet om problemer som angår etnisk og sosial rettferdighet. Uttrykket ble først brukt på 1940-tallet, men Woke har kommet opp de siste årene som et konsept som symboliserer en oppfattet bevissthet om sosiale forhold og politiske bevegelser. Kilde: Wikipedia

Kort fortalt handler det om at man er mer bevisst nå enn tidligere – både på samfunnet som helhet og på menneskers erfaringer, meninger og holdninger.

Den yngre generasjonen som vokser frem, er allerede mer tolerant og åpen enn den eldre garde. Dermed forstår de eldre kanskje ikke poenget med alle problemstillingene som kommer opp. Man blir ikke lenger overrasket over å se en mørkhudet mann på butikken eller et homofilt par kysse på gata. Men betyr det at alle problemer er løst?

– Det kan virke som at noen mener at dette er «nok», og at vi ikke trenger å klage mer nå som disse problemene er «løst». Jeg mener det er en selvfølge at man ikke skal reagere negativt på disse tingene, og at man heller følger med på andre ting, siden de tidligere utfordringene er løst. Rasismedebatten har alltid vært der. Nå handler den bare om noe annet. Sånn er det med mange andre temaer også, sier Bahare.

Utvikling og endring går hånd i hånd

Vi kan ikke slette hendelser eller personer fra historien. Men vi kan alle påvirke hvordan historien formidles videre.

– Jeg har ikke lyst til å fortelle historien om Pippi og pappaen hennes «negerkongen» til barna mine. De fortjener at vi fôrer dem med nye, fremtidsrettede ord og holdninger som minsker fokus på det som tidligere har vært assosiert med noe negativt. Endring er kult og fint – og vi må sammen ta ansvar for at vi er i en annen tid hvor fokuset er annerledes, sier Bahare.

En persons krenkelse kan utløse en hel revolusjon

For hva er det som skjer når vi blir krenka? Jo, vi sier ifra. Og det gjør vi kanskje lettere nå enn før. Det å bli krenka utløser noe spesielt hos en person, det er en kraft som blir til et sterkt ønske om endring. Vi må tørre å ta samtalene i vennegjengen, på jobb, på skolen og ved middagsbordet, helt til hele samfunnet endrer seg. Jo flere som sier ifra, jo større endring fører det til. Men det er ikke før alle bidrar og endrer seg, at vi får til en utvikling.

– Revolusjoner blir til ved at alle sier ifra, ikke kun de det angår. Heterofile går også i Pride. Hvite gikk også i BLM-demonstrasjonen. Menn sa også ifra under #metoo. Det er sånn vi skaper endring – sammen. Og ikke undervurder de unge. Se dem, hør dem og bare la dem gjøre sin greie, avslutter hun.

Til dere unge: Ikke vær redd for å si ifra. Debatt betyr bare endring, og ingenting skjer hvis alle tier. Og husk at du også kan snakke for en som tier, da.