“Du vil aldri bli kritisert av noen som gjør mer enn deg”

Om mangfold i rekruttering:

“Jeg bryr meg ikke om kandidaten er en kvinne eller mann, eller hva slags kulturell og sosial bakgrunn personen har, jeg vil bare ansette den beste kandidaten.”

Et viktig punkt i denne diskusjonen er at man alltid må forsøke å ha det store bildet i bakhodet: Hva er det beste for bedriften som helhet? Hva trenger selskapet for å vokse på en bærekraftig måte fremover? For som vi alle vet, så er det ikke bærekraftig å drive organisasjoner på måten vi gjør i dag.

Hva er den beste kandidaten? Noen vil vektlegge kun kompetanse (maskulint), de fleste vil se på en blanding av personlige egenskaper og kompetanse, men det er alltid til syvende og sist en subjektiv vurdering. Noen har en større frykt enn de tror for å invitere inn endringer de ikke har kontroll over. Derfor er det viktig å ha det store bildet i bakhodet. Hva er det beste for organisasjonens utvikling? Hvordan kan vi skape et bærekraftig selskap i alle ledd fremover? Dette bør vektlegges fremfor “hva som er mest komfortabelt her og nå”, eller “hvem passer best inn i kulturen vår”.

Konseptet “omvendt diskriminering”

(Faren for å diskriminere menn i prosessen med å skape kjønnsbalanse).

Her vil jeg igjen minne om det store perspektivet. Jeg syns argumentet om at man diskriminerer menn ved å ha fokus på kjønnsbalanse er tynt når man ser på kjønnsbalansen i maktposisjoner i samfunnet og bransjer som helhet. Selvsagt kan det forekomme, og det er uheldig, men i de fleste situasjoner er ikke dette tilfelle. Når statistikken viser at det jevnt over er for få kvinner i for eksempel lederposisjon og mange typer tekniske yrker, så er det et resultat av samfunns- strukturer og kjønnsstereotypier* som henger igjen fra gammelt av.

Det som skjer, er at konkurransebildet i arbeidsmarkedet er endret, og det man før kunne dra fordeler av, er nødvendigvis ikke et fortrinn lenger. Dette igjen vitner kanskje om at konkurransen ikke var tuftet på likestilling i utgangspunktet. Å føle at man har dårligere sjanser for å få en jobb på grunn av ytre faktorer, er ingen god følelse. Å slippe denne følelsen av urettferdighet er egentlig hele fordelen av å ha et ytre som “passer inn”.

Hvordan kan du jobbe med likestilling i arbeidslivet, når det er så mange andre, større problemstillinger for kvinner i verden å ta tak i? For eksempel barnebruder, kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp, vold i hjemmet, maktforhold i ekteskap, stemmerett, rett til utdannelse og så videre.

For meg handler det ikke om å velge den ene kampen over den andre. Alle kampene er like viktige, og de må skje parallelt. Ikke minst er de mye mer kraftfulle hvis man jobber sammen, og legger vekk moralpoliti-holdninger. Selvfølgelig er det viktig at kvinner har fundamentale rettigheter til å bestemme over sitt eget liv. Samtidig hjelper det at kvinner får større makt, tilgang på maktposisjoner og innflytelse til å styre verden. Dette er prosesser som må skje parallelt. For når noen jobber for at jenter skal få rett til utdannelse, så er det like viktig at kvinner har sentrale roller oppover i systemet. Derfor – til alle de som er på vei opp, som kjenner på “urettferdig motstand” basert på ytre faktorer som kjønn, utseende, bakgrunn, på veien, husk på dette når du selv havner i posisjon til å endre det.

Generelt, som svar på lignende spørsmål som det over, ber jeg deg huske på at “Du vil aldri bli kritisert av noen som gjør mer enn deg”. Vi lever i en tid med mer åpenhet, transparens og tilgang på informasjon enn noensinne, så la oss bruke dette til å rette opp skjevheter i arbeids- livet og i samfunnet på en positiv måte.